Hvordan mine to personlighetsforstyrrelser påvirker hverandre

 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om mine to diagnoser: emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) og unnvikende personlighetsforstyrrelse, det kan dere lese HER! Den første av dem er vel den “vanligste” tror jeg. Den går ut på kortvarige og hyppige humørsvingninger, svarthvitt-tenking, ustabilt selvbilde og følelse av eget selv og ustabile relasjoner blant annet. Den unnvikende er derimot veldig lik sosial fobi, og går ut på at en er svært redd for å bli lagt merke til (spesielt på en negativ måte), å bli mislikt, å bli kritisert eller å dumme seg ut, at man går langt for å unngå situasjoner der en er ekstra utsatt og lignende.

 

Herregud, jeg skammer meg faktisk over hvor ofte jeg bruker de samme bildene i blogginnlegg i en periode. Jeg er veldig lite flink til å bruke kameraet nå for tiden, men jeg kan ikke love hverken meg selv eller dere at jeg skal bli flinkere til å gjøre det, for tro meg; jeg har faktisk veldig lyst innerst inne! Men som oftest blir det bare glemt i hverdagen blant alt det andre jeg har å gjøre, dessverre.

 

Det å ha disse to personlighetsforstyrrelsene samtidig, gjør at de til en viss grad veier hverandre opp. Jeg sliter masse med sinne (av den emosjonelt ustabile), men bryter sjeldent ut av meg eller får raserianfall foran andre på grunn av den unnvikende som gjør at jeg er livredd for hva andre kan komme til å tenke om meg. Det er så klart ikke noe særlig godt å kjenne på begge følelsene samtidig, for hvilken vei kommer jeg da? Ingen!

Jeg klarer ikke å få ut sinnet jeg føler inni meg, men jeg klarer heller ikke å kontrollere det. Det som skjer når dette oppstår, er at jeg blir veldig sint inni meg, og bare blir sintere og sintere når jeg ikke klarer å få det ut, samtidig som jeg bekymrer meg for om andre legger merke til det og tenker noe stygt om meg, så begynner det å gå på selvhat og at “herregud, hvorfor er jeg sånn? Jeg fortjener ikke å leve” bla bla bla. Dere vet, den typiske onde sirkelen som går på rundgang når det først starter. Nå skal jeg ikke påstå at “ingen i hele verden” merker at jeg blir sint, for det er jo helt klart at det står “SINNA” i pannen min de gangene jeg er veldig sint. Det må jo vises på kroppsspråk og attitude vil jeg tro!

 

 

På en side er det jo bra at jeg ikke går rundt og får raserianfall slik at andre tydelig legger merke til det eller blir utsatt for det. På en annen side er det jo heller ikke lurt at jeg holder mesteparten inni meg. Som oftest når jeg er sint føler jeg et sterkt behov for noe, eller kanskje jeg føler meg tråkket på eller er sliten, og “stoltheten” min er for stor til at jeg vil si noe sånt til andre. Det verste er jo så klart at det bare baller på seg og blir verre fordi jeg ikke bare kan hyle og slå i veggen når jeg blir sint, haha… Da kan jeg i det minste se fram til at jeg skal gå i en effektiv terapi til høsten! Jeg var på Ullevål i dag og snakket med den ene av utrederne mine om hva som kunne bli potensielle utfordringer i den fremtidige terapien, og jeg fikk veldig mye ut av den timen. Det får meg i enda større grad til å forstå meg selv og hvilke ting i hverdagen som også er utfordrende i likhet med terapien jeg skal gjennom.

 

The Weeknd

 

Jeg beklager for del dårlige oppdateringen for tiden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg har mangel på ideer, selv om jeg er motivert. Også er jo selvfølgelig skolen den største tidstyven i hverdagen! Er jeg ikke på skolen, så jobber jeg med skolearbeid hjemme. Jeg skulle virkelig ønske noen banket inn i hodet mitt hvor sinnsykt mye styr det er å studere før jeg begynte, da hadde jeg i det minste visst hva jeg gikk til. At folk klarer å jobbe ved siden av klarer jeg ikke å fatte og begripe? Men så skal det også sies at mange har fortalt meg at de ikke skjønner at jeg klarer å jobbe så mye med skolen generelt, haha… Senest i dag ble jeg fortalt av ei jente i klassen at hun syntes jeg er flink til å jobbe med studiene, det varmer jo litt da!

Ellers? Jeg hører på The Weeknd døgnet rundt, and I love it. Det gir meg en ekstra ro i sjela i hverdagen, som for eksempel på bussen til og fra skolen, og når jeg gjør husarbeid. Hører forresten aller mest på et av de eldre albumene, nemlig Trilogy. Mine all time favourites fra Trilogy er High For This, Wicked Games, Lonely Star, Next og Same Old Song. Bestevenninna mi og jeg er skikkelig store fans av The Weeknd, og det er takket være henne jeg fikk vite om han. Playlista hennes på Spotify har seriøst over 16 000 followers. Dere finner den HER

 

Hahaha okei…. Denne perioden i 2014 minner meg syyykt mye om da jeg begynte å høre på The Weeknd. For det første så jeg ikke ut, og jeg oppførte meg skikkelig dårlig også. Husker at jeg nesten droppet skolen helt og drakk hver helg, huff! Jeg er evig takknemlig for at jeg har forandret meg gjennom årene, selv om dette “bare” er fire år siden. Jeg hadde aldri klart å leve på den måten igjen, men musikken jeg hørte på bærer jeg fortsatt med meg! 

 

Fra samme periode. Her hadde jeg i det minste fjernet leppepiercingen, men bryna var fortsatt forferdelige! Til tross for alt det dårlige, savner jeg denne perioden litt. Jeg hadde i motsetning til nå en større evne til å gi faen, og brydde meg overhodet ikke om hva andre syntes om meg. Hvorfor er dette så forandret nå? Jeg er den helt motsatte personen i dag, og det er helt klart at jeg ikke ønsker å “dra tilbake dit”, men det bør jo kunne finnes en fin balansegang. Jeg er fortsatt ung, og alt trenger ikke å være så jævlig viktig, gjør det vel?

 

Fortsatt litt trist

 

I dag er jeg ikke helt i slaget. Jeg går liksom rundt med tårer i øynene hele tiden. Det er ikke noe nytt altså, jeg er sånn hver eneste gang før jeg skal reise, og når jeg er hjemme igjen etter reise. Dagen før jeg reiste til Spania grein jeg hele kvelden fordi det var trist å dra fra Mathias, og nå griner jeg hele dagen fordi det var trist å dra fra besteforeldrene mine. Jeg får jo tross alt ikke sett dem før juli, og det er jo en stund til. Resten av familien min får jeg heldigvis sett om 11 dager, for da drar jeg til Harstad i en uke! 

Jeg husker også at jeg gråt på flyet hjemover da jeg og M hadde vært i England fordi jeg virkelig ikke hadde lyst til å dra derfra. Det var litt flaut med “the walk of shame” til toalettet på flyet med gråte-ansikt og snufsete nese, så derfor hater jeg å dra hjem fra ferier.  

 

 

Jeg er bombesikker på at jeg kommer til å være helt ifra meg både dagen før jeg drar til Harstad, og den dagen jeg kommer tilbake til Oslo. Heldigvis oppdaget jeg en veldig effektiv sovemedisin uten resept fra Spania, så de kommer godt med når jeg har det vanskelig og det holder meg oppe om natta. Dessverre kan jeg ikke ta dem når jeg skal stå opp tidlig og gjøre noe viktig dagen etter, for eksempel eksamenene i mai som starter 09:00. Jeg merket nemlig at det var skikkelig tungt å stå opp, selv etter 9 timer med søvn, i tillegg til at jeg følte meg litt hangover i en times tid etter jeg hadde stått opp. Jeg skal med andre ord kun ta dem når det er krise og ikke til hverdags! Som for eksempel første natta jeg er i Harstad, da gjør det jo ingenting at jeg sover litt ekstra eller føler meg tung i kroppen den første stunden etter jeg har stått opp. 

 

 

Denne uka tar på, det er mye skole og eksamenjobbing. I tillegg til det føler jeg at det er på tide å begynne å øve til eksamenene i mai i god tid sånn at jeg ikke får helt panikk slik som i desember, fy f det var ille! Jeg unner ikke noen å ha det sånn i to hele måneder. Jeg tror aldri jeg har hatt så mye angst før! Kanskje jeg føler at jeg får mer ro i sjela om jeg kan fagstoffet godt i bedre tid i forveien.

Jeg er kanskje trist nå, men tiden går og jeg har mange fine planer fremover! Antallet nedtellinger på appen min har nådd maksgrensa, så jeg har med andre ord mange ting å se fram til. Tips til dere alle: nyt de små fine tingene i hverdagen, det er de tingene man savner. God natt! 

 

Tilbake i bobla

 

Nå er jeg tilbake fra vakre Spania, og det som møtte meg i Oslo var masse snø. Det var virkelig nedtur å pakke vekk joggeskoene, shortsen og solkremen for å begynne å bruke vinterskoene og parkasen igjen. Kontrasten er ganske stor! Tidligere i dag solte jeg meg, mens i kveld hutrer jeg så snart jeg ser ut vinduet. Jeg må innrømme at det kom et par tårer under flyturen, for det er nemlig lenge til neste gang jeg ser besteforeldrene mine, og jeg savner dem jo så fælt. Tiden har gått så utrolig fort mens jeg har vært på besøk hos dem, og det har vært over før vi har visst ordet av det. Vi har hatt det koselig sammen, og jeg har fått tatt det helt med ro! Det var akkurat det jeg trengte. 

Det var selvfølgelig veldig fint å komme hjem til Mathias igjen, men været og skolen som venter meg i morgen kunne jeg vært foruten! Jeg har hatt det kjempefint i Spania, og det var virkelig et flott sted. Håper jeg kan dra tilbake dit en dag! 

 

♥♥♥

 

 

I love Spain

 

 

Det er nesten ikke mulig å blogge mens jeg er her på grunn av nettet, så jeg kan dessverre ikke love at jeg blogger noe de to neste dagene. Det er bare to netter igjen, så drar jeg tilbake til Oslo. Det er altså en kort, men fin ferie! Været er egentlig perfekt etter min mening, det er rundt 20 grader, knallsol med et par friske briser. Jeg er den type person som ikke takler for høy varme, da blir jeg rett og slett dårlig! I dag satt vi ute i sola i et par timer, og det var veldig herlig. Derfor hadde jeg sikkert aldri klart å dra til syden på sommerstid, da er det garantert altfor hett ute for min smak! 

Når jeg er hjemme igjen har jeg i det minste mulighet til å vise dere flere bilder, vi sees på mandag, eller før! 

 

Panikkangst på ferie

 

Hvorfor meg?“, spurte jeg meg selv i natt. Jeg lå der i tre timer og skalv og gråt, var kvalm og hadde vondt i magen. Hvorfor er jeg sånn? Jeg skammer meg. Nå er jeg jo på ferie, jeg skal jo kose meg og skyve vekk hverdagen litt. Jeg er i trygge omgivelser med besteforeldrene mine, og jeg skal ikke være her mange dagene. Men så klart er det på kveldene det er verst, og jeg kjenner det allerede nå. Jeg unner faktisk ikke min verste fiende å ha det sånn, for den følelsen er så grusom! 

Jeg har hatt en fin og solrik dag her i Spania, og jeg har heldigvis ikke hatt så mye angst på dagtid. Vi dro til et kjøpesenter i dag, og der kjøpte jeg ei kul bukse på Bershka. Skulle ønske vi hadde den butikken i Norge altså! 

 

 

 

Løsningen for i kveld er å ta (reseptfri) sovemedisin og å ikke legge meg for tidlig, da ligger jeg nemlig bare og tenker og “kjeder meg”. Det beste er å sitte oppe til jeg faktisk er ordentlig trøtt, for så å legge meg. Jeg har i det minste hatt en veldig fin dag her, med besøk på kjøpesenter, en svær matbutikk og en kinarestaurant! Koser meg i det minste masse på dagtid, og det er jo det som teller. Ha en fin kveld videre! 

 

Quesada

 

Nå er jeg i den lille spanske byen Quesada sammen med besteforeldrene mine. Jeg stod opp klokken 4 i natt, men heldigvis fikk jeg sovet vekk nesten halvparten av flyturen! I tillegg jobbet jeg med en del oppgaver i et fag vi har gruppeeksamen i akkurat nå, så det kommer nok veldig godt med når jeg skal jobbe fremover. Det er kjempefint her i Spania, og huset vi er i er utrolig flott! Det er masse planter og kaktuser på utsiden, og dere vet jo at jeg eeelsker planter. Jeg tok meg en runde tidligere og knipset bilder rundt hele huset, og de ønsker jeg å dele her! 

 

 

Nå tar vi det bare helt med ro i stua, og jeg regner med at det blir tidlig kveld på meg. Når jeg blir sliten og får lite søvn, får jeg mye hodepine, og det har jeg merket i dag. Vi dro først til en strandrestaurant og spiste lunsj, og til middag spiste vi på en engelsk restaurant kalt Fish and Chips. Jeg spiste ikke fisk altså, dere vet jo meg, haha.. Derimot spiste jeg BBQ spareribs, og det var godt! 

Planene framover er å dra på marked og et kjøpesenter, spise god mat og slappe masse av! Jeg blir bare her frem til søndag, og da får jeg dessverre ikke med meg mye av dagen. I morgen har vi tenkt til å dra til en kinesisk restaurant som er veldig nært huset, og det ser jeg frem til! Jeg digger jo kinesisk mat (og asiatisk mat generelt). Dette blir nok en kjempekoselig miniferie! 

 

Neste stopp: Alicante

 

Nå er passet dratt fram og kofferten ferdig pakket! I morgen tidlig reiser jeg til Alicante, og jeg ser masse frem til det. Det er først nå jeg innser at jeg faktisk skal dra i morgen, og at det er veldig snart. Jeg føler liksom fortsatt at det er flere uker til! Det er bare et bevis på at tiden flyr, og tenk at vi allerede er i mars?!?! 

Folkens, tro det eller ei; i går var jeg på ei forelesning, og i dag kjempet jeg meg gjennom to hele forelesninger!! Det har aldri skjedd før, haha. Riktignok ble det sinnsykt vanskelig å fokusere gjennom den siste av dem, men men. Egentlig var det nok ikke vits at jeg satt der ut tiden fordi jeg ikke klarte å få med meg noe, men da har jeg iallefall skjønt at det er fysisk mulig for meg å være på skolen så lenge om gangen. Jeg hadde sikkert aldri orket å tvunget meg opp klokken 6 i morgest om det ikke hadde vært for at jeg skal stå opp klokken 4 i natt… Jeg følte meg som en zombie da alarmen ringte tidlig i dag, for jeg hadde bare sovet i 5 timer. Jeg har funnet ut at jeg minst må ha 7 timer for å fungere. Forhåpentligvis blir det lettere å sovne i kveld da! Men det blir jo selvfølgelig en veldig tidlig kveld, for om jeg skal sove i 7 timer må jeg sovne rundt klokken 9, og det skjer ikke. 

 

Selv om huden min fortsatt ikke ser noe særlig fin ut, er den iallefall bedre enn for noen uker siden! Kanskje det kommer av mindre forurensning grunnet røykeslutten? Who knows. Det jeg har i ansiktet nå er for det meste arr etter kviser og urenheter. 

 

Den fire timers lange flyturen er planlagt. Jeg har lastet ned et par episoder med serie på Netflix, også tar jeg med meg et par skolebøker slik at jeg kan gjøre noen repetisjonsoppgaver. Det tror jeg at jeg kommer til å takke meg selv for når de fire skoleeksamenene nærmer seg med stormskritt! Forhåpentligvis klarer jeg kanskje også å sove litt på flyet, for jeg er bombesikker på at jeg ikke kommer til å sovne med det første i kveld. 

 

Uken som gikk

 

 

Ukas høydepunkt: 

Høydepunktet var “konklusjonstimen” på Ullevål etter all utredningen som har foregått de siste to månedene. De hadde kommet fram til at diagnosene mine var slik som psykologen min på DPS også kom fram til; emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Derfor blir jeg tilbudt mentaliseringsterapi hos dem, men at det for tiden er noen på venteliste for terapien. Konklusjonen er at jeg begynner i terapi til høsten, og at jeg får oppfølging av psykologen min frem til da! Jeg ble egentlig ganske lettet over å høre det, med tanke på at jeg slipper å gå glipp av viktige timer grunnet reisingen som skjer fremover. 

 

 

Ukas opptur: 

Det ble bestemt at lillesøsteren min skal besøke meg fra slutten av juni til midten av juli! Vi har snakket om det en god stund, men denne uka bestilte vi flybilletter slik at vi har alt klart, og iallefall en ting ute av verden. Jeg er kjempehappy over at det skal skje fordi jeg da har enda en flott ting å se fram til! Vi har allerede avtalt ting vi skal gjøre, og vi gleder oss masse. Det er så mye de har her i Oslo som de ikke har i Harstad!

 

Haha, lillesøsteren min heter ikke “Idush”, det er bare et kallenavn… Men, se så mange ting jeg kan se frem til! I tillegg til at jeg skal til Alicante på onsdag, den nedtellinga ble det ikke plass til på screenshotten. Appen jeg bruker heter forresten Big Day Lite, men den er litt dårlig da. Man kan ikke ha flere enn fire nedtellinger med mindre man betaler, og det skjer ikke, sorry not sorry!

 

Ukas nedtur: 

Jeg har følt meg i ganske dritt form flere dager i denne uka. Blant annet hadde jeg som “mål” å møte opp på begge forelesningene vi hadde den uka her, mandag og tirsdag. Men selvfølgelig klarte jeg å forsove meg begge dagene, hvor typisk er ikke det? Heldigvis har jeg sånn høvelig klart å fikse døgnrytmen min, så jeg satser på at jeg våkner i tide i morgen! Til tross for at det ble litt sent i går, klarte jeg å komme meg opp klokken 9 i dag, så det er uten tvil litt bedring. 

 

Ukas anbefaling: 

Psykologen min gav meg i “hjemmelekse” å lytte til podcasten Noia som omhandler angst. Jeg har hørt på et par episoder, og vil gjerne anbefale den videre til dere! Jeg hører den på Spotify. Må bare si at dette er den aller første podcasten jeg hører på, og det virker som at “alle” hører på podcasts og har gjort det en stund.. 

 

Bildet er hentet fra Podtail.com, podcasten kan visstnok høres der også om man ikke har Spotify!

 

Ukas cravings: 

Den nye isteen som har blitt tatt inn i butikkene, nemlig Fuze Tea. Nå tok jeg meg selv fatt etter å ha hatt markedskommunikasjon, og skjønte at det var reklamer og merkevarebygging som har fristet meg til å ville kjøpe den. Jeg kjøpte ei flaske på fredag, men drakk den ikke da, ikke i går og heller ikke i dag. Har bestemt meg for å spare den til morgendagen når jeg både skal på forelesning og jobbe med gruppeeksamen sammen med gruppa på biblioteket! 

 

 

New in: Maliboo & Gorg from Kylie Cosmetics

 

På onsdag fikk jeg endelig det jeg hadde ventet på en stund, nemlig mine to matte liquid lipsticks fra Kylie Cosmetics. Jeg har hatt lyst til å prøve Maliboo kjempelenge, og med tanke på at de hadde 2 for $20 på “singles”, slang jeg bare med Gorg fordi jeg alltid har likt den også! 

 

 

Som jeg har sagt før, er jeg veldig fornøyd med matte liquid lipsticks fra Kylie Cosmetics, og jeg har hatt to i fargene Koko og Posie. Faktisk brukte jeg Posie så mye at den ble helt tom, noe som veldig sjeldent skjer i sminkemappa annet enn med mascaraer og foundations. En vakker dag vil jeg kjøpe en ny fordi jeg likte den så godt! Tilbake til poenget, først ut er Maliboo, og jeg må på forhånd beklage for kvaliteten på bildene jeg tok med snapchat-kameraet:  

 

Maliboo har en nude/brun farge med litt kalde undertoner. Den minner meg litt om Celebrity Skin fra Jeffree Star Cosmetics, bare at denne er litt kaldere. Den lukter (som de andre leppestiftene derfra) godt, og er lett å påføre! Tørker fort til matte og sitter lenge. 

 

Her får dere også se resultatet av farging og formingen av brynene mine, for her har jeg ikke sminket dem! 

 

Gorg er en mørkere rødfarge. Faktisk er dette en av de aller beste mørke leppestiftene jeg har prøvd, for jeg har andre ganger hatt kjempedårlig erfaring med andre merker. Det er visstnok vanskelig å lage en “bra” mørk leppestift, altså at den ikke skiller seg og blir ujevn osv. Det kan så klart også komme av at jeg er så sykt lys at det vises bedre, haha. Jeg syntes jo bestandig det er mye lettere å bruke lysere farger, for da slipper jeg å bekymre meg like mye over gris når det kommer til spising og drikking. I kveld bruker jeg Gorg og skal drikke vin sammen med noen venner, da er jeg spent på holdbarheten og hvor mye den smitter av på glass og sånt. Jeg har tatt “kiss tests” på hånda og det smitter svært lite av, et godt tegn!