Dette skjer i august

 

 

Vi ankom Oslo i går kveld, og jeg har det ganske tøft. Forhåpentligvis gir det seg snart, men jeg kjenner at jeg virkelig trenger en psykologtime snart!! Det får jeg heldigvis i neste uke, men fram til da må jeg rett og slett bare deale med det. Framover har jeg en del planer, og i dag har jeg blant annet kjøpt noen pensumbøker til det kommende semesteret. Det ble dyrt det! Forhåpentligvis får jeg solgt unna fjorårets pensumbøker slik at jeg både får litt plass og penger til nye bøker. Uansett, her er planene jeg har for august: 

 

♥ Kiel-båten. På mandag i neste uke skal jeg og M dra med Colorline Magic fra Oslo til Kiel i Tyskland. Vi er riktignok kun i Kiel i fire timer, men det blir nok en fin tur likevel! 

♥ Forkurs i bedriftsøkonomi. Selv om det blir tungt å starte på skole ei uke før de andre, vet jeg at dette forkurset er nødvendig for at jeg skal kunne henge med i emnet. Jeg er nemlig lite god i matte og økonomi, så dette har jeg nesten ingen andre valg enn å komme meg gjennom! Kurset varer i fire dager, der det er fem timer hver dag, i tillegg til andre planer samtidig. Det blir en hard start for sånne som meg, men som jeg sa tidligere: I can do this! Tror jeg…

♥ Skolestart. Den 21. august er semesterets første forelesning, selv om jeg teknisk sett starter før det. Uansett, denne måneden starter studeringen igjen for fullt etter en laaang sommerferie. Det blir ei utfordring, for det kommer til å bli utrolig mye arbeid! Nok en gang skal jeg satse på å jobbe med studiene mest mulig i ukedagene, for å kunne ha helgene fri til å kunne gjøre det jeg vil. 

♥ Northlane-konsert. Dette bandet har jeg hørt på siden 2015, og nå skal jeg se dem live sammen med Mathias! Dessverre er det under forkurs-uka, så jeg kan ikke drikke eller være ute sent, men men. 

♥ Roger Waters-konsert. Denne foregår også under forkurs-uka, men i dette tilfellet har vi sitteplasser, så det går fint! For de som ikke vet hvem Roger Waters er, er han gitarist og bassist, og har vært med i det verdenskjente bandet Pink Floyd! 

♥ Få besøk av bestevenninna fra Harstad. Den samme uka som forelesningene starter, kommer bestevenninna mi og kjæresten hennes til Oslo! Det gleder jeg meg til, og vi har som vanlig planlagt flere ting vi vil gjøre mens de er her. 

♥ Cleaning out my closet. Da vi ankom leiligheta i går, ble jeg faktisk sjokkert over hvor sinnsykt mye eiendeler jeg har. Jeg må virkelig ta en rydderunde på badet, i klesskapet (!!!!), på skrivepulten og i hyllene. Noe må selges, noe må dessverre kastes. Jeg har lyst til å få det finere rundt meg, for det er virkelig ikke bra å leve i et evig kaos! De fleste av oss kjenner jo på den at vi vil ha det litt pent og ryddig rundt oss. Men som også de fleste kjenner til, kan det være vanskelig å “kill the darlings”, selv om det egentlig er nødvendig! 

 

Jeg beklager om dette innlegget har en veldig negativ tone, og det er virkelig ikke meningen. Akkurat nå er jeg bare litt sånn, negativ altså. Jeg ser ikke lyst på ting for tiden, men det er vel som vanlig bare en periode jeg har. Kjære terapi, please begynn asap! Jeg håper likevel på en bedre måned enn jeg ser for meg for øyeblikket. I kveld skal jeg vaske klær og gå ut med søpla, og selvfølgelig spise crunchy nøtter jeg kjøpte på den asiatiske matbutikken Kristine Ullebø anbefalte i et av de nylige blogginnleggene sine. Så, det er det jeg har planer om å gjøre, haha. God helg da! 

 

Takk for denne gang, Harstad

 

I morgen reiser vi hjemover til Oslo. Jeg klarer/liker(?) fortsatt ikke å kalle den bittelille studentboligen vår i Oslo for det ekte hjemmet vårt, og jeg sier heller at jeg skal hjem hver gang jeg drar til Harstad. Uansett; jeg har hatt det helt supert den måneden jeg har vært her! Tiden har som alltid flydd avgårde på et blunk, og det føles ut som at jeg kun har vært her halvparten av tiden. Jeg har tilbrakt masse tid med familien min, og det er alltid så fint og koselig! Jeg kommer til å savne folket masse, og jeg ser veldig mye frem til neste gang jeg kommer hit.

Det blir ufattelig tungt å dra herfra, men jeg er heldigvis ikke helt alene i Oslo. Dessuten kommer jo mest sannsynlig noen familiemedlemmer i høst! Det gleder jeg meg veldig til ettersom jeg mest sannsynlig ikke vender snuten nordover igjen før til jul grunnet masse skole og terapi. Jeg får forresten skikkelig flashbacks til i fjor sommer da vi flyttet, og tiden før. Vi hadde så mange forventninger og tanker. Dagene før flyttingen var tunge, litt som jeg opplever det nå (bare at det faktisk er mye verre denne gangen, lol). Ja, jeg gruer meg mye til å reise, og kofferten er så og si ferdig pakket nå. Jeg teller ned timene, og akkurat nå er det 22 timer til vi sitter på flyet. Ugh, jeg får nesten panikk av å tenke sånn! Jeg vil bare at det verste skal være overstått asap, og det er the last goodbyes og selve reisen. 

 

Dette har vært et vanlig syn på kveldene. Jeg kommer til å savne det, men forhåpentligvis får jeg sett det igjen til neste sommer! 

 

Så, hadet bra Harstad! Vi sees igjen til jul. You will be missed, eller rettere sagt; familien will be missed.

 

Endelig kom sommeren til nord!

 

De siste par dagene har været vært helt nydelig i Harstad, og sikkert i Nord-Norge generelt. Både i går og i dag badet jeg til og med! I havet!! Jeg har egentlig vært ei skikkelig pyse de siste årene når det kommer til bading ute, men denne gangen gikk det ganske fint. Noen svømmetak tok jeg, men det ble aller mest vassing. Temperaturen i havet er ikke det verste jeg har vært med på, så det var ganske forfriskende med en liten dukkert når været var så fint. I dag har det vært 30 grader, og jeg er bombesikker på at jeg holdt på å få heteslag da jeg, lillesøster og Mathias gikk en liten spasertur i dag! Det ser forresten ikke ut til at jeg blir noe særlig brun, noe som selvfølgelig er kjipt med tanke på innsatsen jeg gjør for å bli det. Neida, såå viktig er det ikke! 

Ellers så jeg og søstrene mine Mamma Mia 2 på kino i helga, og den var koselig! Jeg likte bedre den første filmen, men jeg gråt selvfølgelig av denne også. Haha, jeg og storesøster gråt av samme scene, og plutselig oppdaget jeg at hun rakte ut et papirtørkle til meg. Bra jeg ikke er alene! Og ikke minst bra at vi hadde bakerste rad for oss selv!! Er det noe jeg hater, så er det å gråte på kino når jeg har fremmede ved siden av meg. Hadde jeg sett The Good Dinosaur på kino, hadde jeg vært ille ute altså. 

 

Mitt yngste tantebarn som sa at han skulle lage en sovepose. Litt sliten etter bading kanskje? Haha. 

 

Babyhårene stikker ut som aldri før! Jeg tror det kommer av at håret mitt er litt mer slitt nå som jeg har farget det to ganger på kort tid, i tillegg til at jeg hadde hatt den samme frisyren i flere timer, ooog lagt ut på en svømmetur før bildet ble tatt.  

 

Heldigvis føler jeg meg bedre når det kommer til at vi snart vender snuten til Oslo, og jeg er motivert til å begynne på skolen igjen, til tross for at jeg vet dette blir et av de verste semestrene fagmessig. Jeg vil bare bli ferdig, og terapien som skal foregå i bakgrunnen blir haaard! Forhåpentligvis tar jeg resten av 2018 på strak arm, selv om det blir utfordrende. I can do this! 

 

 

En slags sorg

 

Den siste tiden har humøret vært både langt oppe, og langt nede. Sånn er det jo vanligvis, men for tiden er det ganske ekstremt. Som tidligere sagt, er jeg veldig familiekjær, og gruer meg utrolig mye til å dra til Oslo igjen! Selv om jeg vet at jeg kan komme tilbake til Harstad, snakke med familien i telefonen, og flytte tilbake senere i livet, føles det ut som at jeg skal forlate for alltid. Det er som at jeg aldri skal møte dem igjen, eller snakke med dem igjen. De fleste vil lite sannsynlig forstå seg på de sterke følelsene mine som ikke engang speiler realiteten av det som kommer til å skje om nøyaktig en uke; vi skal jo “bare” dra hjem til Oslo igjen. Ikke noe mer enn det! Faktisk forstår ikke jeg selv hvorfor jeg reagerer så voldsomt. Jeg tror i alle fall at jeg angrer på at jeg ikke har tilbrakt nok tid med familien, og at jeg kanskje ikke har nytt tiden skikkelig. Det er jo egentlig langt ifra sant, for nå har jeg jo vært her i over en måned og fått gjort masse! 

For å fokusere på noe litt mer positivt; jeg har levert inn en fem ukers lottokupong til Nabolaget. Det hadde jo vært veldig greit å vinne! Ellers skal jeg og søstrene mine på kino i morgen kveld for å se Mamma Mia 2, og jeg gleder meg masse! Ooogså har jeg klippet og farget håret enda en gang. Nå er det mer rødt en noen sinne, og de slitte tuppene er borte! Storesøster har stått for klipping og farging, mens lillesøster har stått for fletting (på det siste bildet). 

 

 

 

 

Det er gøy å ha rødt hår igjen, og det bringer meg tilbake til videregående og ungdomsskolen. På den tiden ga jeg virkelig faen i hvordan jeg så ut, og gjorde kun det jeg hadde lyst til! Jeg savner det litt, men jeg er glad den verste perioden er over. Jeg ser jo selv at jeg på enkelte stadier ikke så ut i måneskinn.. For nå er rødt hår der grensa går, men det hadde selvfølgelig vært gøy å gå for en såkalt crazyfarge senere. Det er jo nå jeg er ung og har muligheten! Det som stopper meg aller aller mest er at det krever mye vedlikehold = tid og penger. Hvis ikke hadde jeg sikkert kjørt på med rosa hår som i gamledager! 

Uansett, jeg har det ikke lett for øyeblikket. Sånn er vel livet noen ganger. Jeg prøver mitt beste på å se det positive i ting, men det er helt klart vanskelig av og til. Jeg skal i det minste kose meg så mye jeg klarer framover! Snart begynner jo skolen og “gamle rutiner”, men det blir egentlig litt godt det også. 

 

Bare noen dager til

 

 

Jeg og M har skaffet oss nye flybilletter til Oslo. Egentlig skulle vi ha reist hjem i morgen tidlig, men det blir det altså ikke noe av (og takk gud for det). Vi reiser i stedet torsdag i neste uke, så jeg har heldigvis 9 dager igjen! Jeg skal nyte dem så mye jeg klarer, og jeg er glad vi utsatte hjemreisen. Forhåpentligvis blir jeg kanskje litt lei av Harstad innen vi skal dra tilbake, haha.. Tiden før vi utsatte reisen var virkelig fæl, og jeg gråt hver eneste dag fordi jeg grudde meg sånn til å dra fra familien. Jeg følte nesten at jeg var i en dyp sorg, rart, men sånn er jeg jo. 

Planene for disse ni dagene er å gå til Keipen, klippe og farge håret (jeg fikk selvfølgelig noen brune “helligdager” da jeg farget håret rødt for bare litt siden), se Mamma Mia 2 på kino, lage enchiladas, og henge enda mer med familien min. I dag har jeg vært på kjøpesenteret sammen med lillesøsteren min, og i kveld skal jeg i familieselskap. 

 

 

Ja, håret mitt trenger virkelig en liten stuss! Tuppene er ganske stygge akkurat nå, så jeg ser fram til å slutte å tro at jeg har fæle, slitte syntetiske extensions i håret hver gang jeg går forbi et speil. Ellers håper jeg så klart på hakket bedre vær her i nord, men jeg klarer meg jo egentlig fint sånn som det er nå. 15 grader og overskyet er ikke den verst tenkelige sommeren. Får vi ikke noe sommer her, så får vi sikkert litt sommervær i Oslo uansett! 

Uansett, jeg skal prøve å nyte den siste tiden så mye som mulig, og derfor blir det dessverre ikke mye blogging herfra. Jeg prøver alltid mitt beste, men jeg lover som sagt mye bedre blogging fra Oslo!! Ha en fin dag videre. 

 

 

Happy birthday M!

 

 

I dag fyller Mathias 21 år! Det er under en time igjen av bursdagen, og dagen har gått til å være litt dårlig og slapp etter gårdagens feiring, mange episoder av 13 reasons why, middag på kinarestauranten sammen med familie, utsetting av flybilletter til Oslo (!!!) og enda mer avslapning. Til tross for at vi ikke var i seng før klokken fem i morgest, klarte vi utrolig nok å stå opp i elleve-tiden i dag. Nå står enchiladas på menyen, vår all time favorite matrett. Har man bursdag, så har man bursdag! 

Jeg håper M har koset seg masse både i dag og i går, det har i alle fall jeg gjort! Gaven fra meg ble ei t-skjorte, en tur med Kiel-båten og en konsertbillett til senere i år. Til bursdagen hans i fjor spleiset jeg og bestekompisen hans på et sverd (Anduril fra Ringenes Herre for å være presis), så jeg tror ikke noe kommer til å toppe den gaven, men han ble kjempeglad uansett. Vi gleder oss masse til Kielturen og konserten! 

 

 

Gratulerer med dagen min kjære samboer og kjæreste, ilu ♥ 

 

Kjære alle mennesker i sommer

 

Jeg kjent på noen bekymringer hittil i sommer ettersom vi hadde et helt utrolig bra vær i Oslo før jeg reiste avgårde til Harstad. “Guri malla som jeg skjemmes over den magen jeg har fått, den må vekk”, “shortsen jeg passet i fjor er for liten i år, nå blir det sultestreik”, “åh nei, jeg kan ikke gå ut sånn uten å ha barbert leggene mine for tredje gang denne uken” også videre. Uansett om du er ung, gammel, jente, gutt, et sted imellom eller utenfor; disse er til deg!

 

 

♥ Fortviler du over at du ikke har fått “sommerkroppen” i år? Vet du hva? Drit i det. Livet byr på så mye mer enn at du trenger å bekymre seg over hvordan du ser ut i varmen. Du har en kropp, andre har sine kropper, og alle er forskjellige uansett hva. Nyt sola, nyt livet! Bare ikke bruk den fine og dyrebare tiden ute til å føle deg jævlig i din egen kropp. Det er ikke verdt det. Jeg vet at det er så lett å sammenligne seg med andre, men hva er vitsen? Når du tenker tilbake til da du var ung (og på ditt “vakreste”) når du er gammel, er det ikke så gøy å huske at du brukte tiden din på å tenke på noe som i prinsippet er så ubetydelig! 

♥ Stresser du over at du ikke har shavet armhulene, leggene etc.? Det trenger du ikke. Har du lyst, har du lov, selvfølgelig! Men det er faktisk ikke krise med litt hårvekst (som dessuten er helt normalt, wtf). Det er ikke ekkelt, unaturlig eller uhygienisk. Er det ikke litt rart at samfunnet har skapt og formet slike meninger? 

♥ Det er ikke kult å kommentere hvordan andres kropp ser ut. Det er heller ikke kult å høre noen si at noen på gata/stranda er for tynn eller for stor. Alle er forskjellige, sånn er det! Jeg har forståelse for at folk bekymrer seg over kroppen sin når det finnes folk som alltid skal kommentere eller si stygge ting. Hva oppnår man egentlig med å gjøre det? Er det dødsviktig? Nei. Det skaper bare sinnsykt dårlig stemning! Kan vi ikke bare slutte å dømme det folk ikke kan noe for? Noen er rett og slett liten eller stor av natur, og sånn er det bare. 

 

Jeg håper dere alle nyter den siste tiden av sommerferien til det fulleste, det skal i alle fall jeg! 

 

Nord-Norge i mitt hjerte

 

 

 

 

Åh, jeg vil gråte! Det er nå seks små dager til jeg og Mathias reiser tilbake til Oslo. Jeg har snart vært i Harstad i en måned, og tiden har virkelig gått altfor fort! Det føles så tungt å forlate familien, og det er tristere enn noen gang. Da jeg flyttet herfra i fjor sommer, gråt jeg ikke en eneste gang før vi dro avgårde med flyttelasset. Jeg sier gang på gang at “jeg er så takknemlig for at jeg flyttet til Oslo og vekk fra byen og folkene”, men hjemmet mitt vil alltid forbli her. Det er så vanskelig, men jeg vet at jeg kommer til å måtte bli boende i Oslo i mange år. Selv om byen virkelig er flott og jeg trives der, så er ikke familien i nærheten. Jeg håper at jeg kan flytte tilbake til Harstad en vakker dag, for jeg har drømt om å ha et fint hus her med vakker utsikt og hage i løpet av livet mitt! Jeg kan bo hvor som helst i verden, og boligen kan være så fin den bare vil, men ingenting kan måle seg med hjembyen min. Der er vel litt sånn med de fleste? Ja, jeg syntes kanskje det er mer ubehagelig å ta buss i Harstad, jeg kan syntes at det er kjipt at “alle” vet hva historien min er og hvilke dårlige valg jeg har tatt, men jeg føler meg i det minste trygg her, og det er gull verdt å ha omtrent hele familien i samme by!

Joda, jeg lengter visst hjem after all. Heldigvis har jeg blitt litt varmere i trøya når det kommer til å bo i en fremmed by. Jeg har blitt mer selvstendig, og mesteparten fikser jeg og Mathias selv. Vi trives der vi bor, men jeg savner så klart Harstad og familien min. Det føles kanskje ekstra tungt ettersom jeg har vært her så lenge nå, og det “plutselig” blir en endring i hverdagen der det kun er Mathias og meg. Jeg kan ikke traske rundt i nabolaget med lillesøsteren min, jeg kan ikke dra på besøk til besteforeldrene mine, eller klemme tantebarna mine, eller kjøre tur med storesøsteren min. Lista er lang, og dessverre vet jeg ikke om jeg kan komme til Harstad i høstferien i år, så jeg frykter at neste gang jeg er her blir til neste jul. Å, det virker så lenge til! Jeg hååper at jeg i det minste får mulighet til å komme til Harstad èn gang før jul. Et halvt år i strekk i Oslo er for mye for meg!! Det er så rart at jeg for bare litt siden måtte fremskynde flybillettene mine nordover, og at jeg lengtet så ufattelig mye, og nå er oppholdet mitt her straks over… Hvorfor må tiden gå så fort?

 

 

Endelig fant jeg den j*vla bodyen!

 

Nå skal dere høre!! I fjor høst så jeg et bilde Carlings postet på Instagram av en sykt fin svart meshbody med broderte røde roser. Jeg ble forelsket med en gang, men hadde for øyeblikket ikke råd til å kjøpe den og måtte derfor vente. Den ble til min store fortvilelse raskt utsolgt, og jeg fant den såvidt i noen butikker i Oslo, og gjorde jeg det så var den i feile størrelser. Jeg tenkte på den hersens bodyen hele tiden, og hadde så utrolig lyst på den! Jeg sjekket hver eneste gang jeg passerte en Carlings-butikk om de hadde den. De hadde også etterhvert begynt å produsere bodyen i hvitt og rosa meshstoff i stedet for, men jeg likte ikke dem like godt, og jeg kledde dem dessuten ikke da jeg desperat prøvde å gi dem en sjanse i prøverommet. Jeg gav litt opp håpet på å få tak i bodyen, helt til jeg fant den på Carlings her i Harstad av alle steder, over et halvt år senere! De hadde utrolig nok størrelsen min også, gjett om jeg er overlykkelig!! 

Så ja, ENDELIG fant jeg den jævla bodyen! Tror dere jeg er glad eller?! Jeg forguder den jo nesten! Jeg er omsider stolt eier av favoritt-plagget mitt. Faktisk tror jeg aldri at jeg har hatt så lyst på et klesplagg før, noe som egentlig er ganske rart. For de fleste er jo ikke denne bodyen så ufattelig spesiell! 

 

My one and only ♥

 

 

Jeg er veldig glad for at håret mitt har vokst en del, og dette er nok det lengste håret mitt har vært noen sinne! Lengre skal det også bli, men egentlig bør jeg stusse tuppene litt, selv om jeg har sinnsykt lite lyst til det. Jeg vil nyte å ha langt hår, men skal det bli lengre er jeg nesten nødt til å kvitte meg med litt slitte tupper.. Litt av et luksusproblem, eller hva? 

 

 

4 year anniversary

 

 

Ja, i går feiret jeg og Mathias at vi har vært kjærester i fire år! Tiden har virkelig flydd, men likevel føles det ut som at vi har kjent hverandre i evigheter. Og hemmeligheten bak suksess? Ærlighet, tillit, respekt, også trenger man ikke å prøve så jævlig hardt, eller gjøre noe stort ut av småting (da mener jeg å lage drama eller krangle over ingenting). Etter fire år er vi fortsatt forelsket i hverandre. Vi har det veldig bra sammen, og uansett hvor sykt kleint det er å si det, så er vi innstilt på å være kjærester for alltid. Etter tre år ble vi samboere, og vi har så klart planer om å både gifte oss og kaaanskje få barn senere i livet, men vi rusher ingenting! Hvorfor trenger man det? Kan man ikke bare nyte hverandres selskap og å være fornøyd med å ha hverandre? (Dessuten har vi ikke råd til å gifte oss med det første, lol).

Nå snakker jeg meg litt bort fra fokuset, så uansett; fire fantastiske år er omme, og jeg ser utrolig mye frem til fremtiden vår sammen! Og dersom mange lurer med tanke på at jeg er borderline, så har vi selvfølgelig dager som ikke er like gode ettersom jeg ikke er den letteste på jord å leve sammen med. Vi fungerer likevel fint sammen, og vi fikser alltid ting oss imellom. Er den ene nedenfor, vet den andre hva som kan gjøres, haha. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg tror aldri noen andre enn Mathias hadde holdt ut med meg, han er fantastisk! Forresten, som dere (kanskje) ser på bildet, har jeg farget håret mitt i en rød-ish hårfarge. Det vistes ikke så godt, men det er litt rødt altså!!