Ettersom jeg ikke ville lage noen nyttårsforsetter til meg selv, har jeg likevel planer og ønsker for det nye året.
♥ At jeg og kjæresten flytter til Oslo.
♥ At vi også drar på besøk til Oslo i februar/mars for å besøke skoler og for å få et generelt inntrykk.
♥ At jeg kan betale helt ned, eller nesten helt ned “lånet” mitt på brillene mine som fortsatt har rundt 5000 kroner igjen.
♥ At jeg selger bilen min til våren/sommeren.
♥ At jeg får inntekt asap slik at jeg kan spare mer.
♥ At jeg begynner å studere.
♥ At jeg skal bli mer psykisk stabil, ta imot psykologisk hjelp og jobbe mye med meg selv.
♥ At jeg tar medusa-piercing.
♥ At jeg tar ei ny tatovering her i Harstad før jeg eventuelt flytter ut av byen. Har nemlig et gavekort på studioet vi har her. Jeg vil enten fortsette på arma eller ha ei ved ribbeina.
Igår var det ny legetime grunnet de magesmertene jeg har hatt i det siste. En mulig ting er at jeg har magesår, så diverse prøver er tatt og har blitt sendt inn. Vil virkelig ikke ha magesår, men det er vel som det er. Jeg får krysse fingrene for at det ikke er det som er problemet!
Forresten har det vært ekstremt kaldt ute i det siste, både 10 og 15 minusgrader. Jeg har derfor en veldig sprukket og tørr hud i ansiktet og på hendene, og har ikke brukt sminke på flere dager. Jeg får klare meg uten til det blir mildvær igjen, som det ser ut til at det er idag! Det verste er at jeg så og si ikke har noen håndkrem igjen. Jeg har kun parfymerte håndkremer liggende, men det gjør dessverre vondt verre.
Ettersom jeg for tiden ser ut som jeg er tygget og spyttet ut igjen, legger jeg nok en gang ved en selfie fra nyttårsaften der jeg så litt penere ut enn nå.
Ellers må jeg bare beklage den dårlige blogginga fra meg i det siste. Jeg har lite energi, lite motivasjon og inspirasjon å hente. Når jeg stadig har vondt i magen er det heller ikke så lett. For å distrahere meg selv vekk fra det, leser og fargelegger jeg mye. Jeg har også begynt å se serien The O.C. som er veldig bra så langt!
De fleste av dere vet at jeg har en kjæreste, Mathias. Om noen dager har vi vært sammen i to og et halvt år. Derfor tenkte jeg å dele historien om hvordan vi ble sammen, hvordan vi ble kjent og alt det der.
Back story: Jeg og Mathias gikk på samme ungdomsskole i parallellklasser. Vi er altså like gamle, og utvekslet kanskje et par ord med hverandre gjennom alle årene til sammen.
Skal vi se, jeg tror vi først startet å snappe litt med hverandre i mars 2014 da vi begge gikk vårt første år på videregående. Som venner, selvfølgelig. Bare i ny og ne. Det var først i midten eller slutten april vi begynte å snappe litt oftere, jeg så fortsatt på oss som venner. Jeg syntes i all hemmelighet at han var pen, og jeg tenkte en del på det. I mai var interessen var der fra min side, men jeg tenke at det aldri hadde gått seg til, og at han kanskje ikke tenkte det samme om meg. Vi ble ærlige om at vi likte hverandre, men tenkte at vi kanskje skulle blitt litt bedre kjent. Altså å møtes på ekte for å prate istedet for å kun snappe.
En av de mange snappene jeg screenshotta.
Her i Harstad og sikkert flere steder i landet feires det 16.mai blant ungdommer med å drikke seg dritings, gjerne ute. Vi har et sted som heter Folkeparken, der det stadig pleier å være 16.mai-fester. Der skulle vi begge befinne oss. (Jeg uten å egentlig ha lov til det ettersom jeg var 16 år). Da vi først gikk forbi hverandre IGNORERTE VI HVERANDRE???? Hahaha fyfaen, så sjenert! Etterhvert som vi hadde fått litt innabords, møtte vi på hverandre og turte selvfølgelig å snakke litt. Vi kysset i noen minutter, så dro jeg hjem. Jeg var veldig sjokkert over at vi hadde kysset, og hadde langt ifra forventet meg at det skulle skje, iallefall ikke etter vi ignorerte hverandre helt i starten. Da jeg kom hjem og hadde lagt meg til å sove, så jeg at jeg hadde et ubesvart anrop fra et nummer jeg ikke kjente igjen. Det var nemlig han som ikke hadde fått med seg at jeg dro, litt søtt da.
Har et bilde eller to fra dette her, men det tror jeg ikke jeg skal dele, det er så flaut for jeg så helt forferdelig ut.
17. mai bestemte vi oss for å møte hverandre dagen etter, helt alene. Jeg måtte uansett dra til en minibank for å ta ut penger, og han bodde i området. Han gikk ned og henta meg fordi jeg ikke visste hvordan veien til han gikk, og jeg ble mildt sagt veldig overrasket over alle de lange, bratte bakkene opp til huset hans. Jeg eide ikke kondis (noe jeg fortsatt ikke gjør) og ble så sliten at jeg følte meg som en hund, jeg pustet og peste og var rød i hele trynet. Det prøvde jeg selvfølgelig å skjule for han, for han måtte jo ikke se hvor sliten jeg ble. Da vi omsider kom opp til han, bestemte vi oss for å se en film. Jeg husker ikke hva den het, og den var ikke så veldig bra. Vi bare satt der i hver vår side av den lille sofaen hans og holdt kjeft. Sånn her gikk samtalen når filmen var over:
Han: “Såå, hva syntes du om filmen?”
Meg: “Ehh, jeg vet ikke, enn du?”
Han: “Øhh, vet ikke”
Vet dere hva?! Det er det KLEINESTE jeg har vært med på noen gang. Vi begge to var så utrolig sjenerte at det ikke skulle vært mulig. Jeg bare var helt stille og ante absolutt ikke hva jeg skulle prate om. Vi har snakket masse om dette her i ettertid og er enig i at det var så utrolig teit og cringe.
Vel, siden vi ikke klarte “bli-kjent-delen” så veldig bra alene, skulle vi neste gang ha med en felles kompis som ikke er i nærheten av like sjenert som oss, og da gikk det veldig greit! Da vi var ferdig å være sammen, skulle jeg og kompisen vår gå hjem, vi måtte gå samme vei og Mathias skulle følge oss. Da vi kom til kompisen vårt sitt hus, var jeg og Mathias alene, igjen. Han insisterte selvfølgelig på å følge meg hele veien hjem (det er ganske langt), og jeg tenkte bare “dette blir kleint”, men vi snakket iallefall i to minutter i strekk før pappa plutselig svingte inn i veikanten foran oss. “Enda verre”, tenkte jeg.
Vi kjørte Mathias hjem, så da slapp både han og jeg å gå. Så møttes vi en gang til før han skulle dra til Spania ei uke, uten nett. Joda, den uken begynte jeg å tvile litt. Kom dette her til å gå? Var han noe særlig interessert i meg? Jeg prøvde å distansere meg litt fra det, for jeg hadde jo brent meg før. Jeg hørte også fra noen andre at det virket som han likte ei annen jente, og da prøvde jeg mitt beste på å bare glemme hele greia selv om det ikke var så lett.
Da han kom tilbake fra Spania gikk alt sin gang egentlig. Han var ikke forelska i jenta jeg trodde han var, vi fortsatte å møtes, ble bedre kjent med hverandre og utviklet sterkere følelser for hverandre. Etter et par måneder ble vi i et forhold. Vi er fortsatt sammen den dag idag, selv om vi ikke egentlig har noen ting tilfelles, vi har ganske ulike meninger og er generelt forskjellige. Men hva gjør vel det? Vi har likevel bestandig noe å snakke om, noe å diskutere eller noe å gjøre. Jeg er glad det ble oss, og jeg håper det forblir sånn. Nå har vi snart vært sammen i to og et halvt år, og det har vært den fineste tiden i livet mitt. Jeg vil at vi skal flytte sammen, forlove oss, gifte oss og få barn OG hund(er).
… er å ikke ha noen nyttårsforsetter. Denne gangen må jeg drite i å ha mål angående meg selv, jeg ender bestandig opp med å bli ekstremt skuffet over meg selv om jeg ikke klarer å oppnå dem. Jeg skulle gjerne hatt som mål at jeg kunne trene mer pole, være psykisk stabil nok til å være i en jobb eller gå på skole, men det kan jeg ikke akkurat nå. Nå begynner jeg hos psykolog i midten av januar, så vi får se etter det.
Jeg har vært i dårlig form i det siste. Magen min har klikka helt føler jeg. Ofte etter jeg spiser får jeg utrolig vondt øverst i magen, og smertene strømmer bak til ryggen. Det kan vare i et par timer før det gir seg, og det er så slitsomt. Jeg skal til legen på torsdag, jeg håper virkelig det går over!
I dag fikk jeg i posten det jeg vant i giveawayen jeg skrev om igår! Jeg ble veldig overrasket over at det kom fram så fort, og her er det jeg vant:
Jeg sitter selvfølgelig iført kosedressen når jeg ikke føler meg i form. Jeg har allerede begynt å tegne i boken, og det er så koselig!
Her er et par tegninger jeg har fargelagt fra den tegneboka jeg hadde fra før. Jeg har glemt av hvor fint det er å kunne tegne, for tankene strømmer mens du har muligheten til å være kreativ. Dessuten stirrer man ikke på en skjerm hele tiden!
For en herlig måte å starte det nye året på, hva?! Noen sier at jeg kanskje er heldig og har veldig mye flaks, men egentlig melder jeg meg bare på utrolig mange konkurranser og giveaways, haha. Jeg har før vunnet ei GHD-rettetang (etter egen innsats) og en giveaway der jeg vant et Lip Kit by Kylie. Denne gangen vant jeg boka “Bra nok” av Lene Alexandra og tegneboken “Den magiske skogen” hos bloggeren Victoria Larsen. Jeg gleder meg masse både til å lese boken og å tegne i tegneboken. Jeg har allerede tegneboken “Fantastiske dyr”, og har glemt den litt av, men nå skal jeg starte igjen!
Her kan dere både se trynet mitt og delvis antrekket mitt på nyttårsaften. Det er så uvant å se meg selv med øredobber ettersom jeg så og si aldri bruker det! Jeg hadde før tunneler (10mm store hull i ørene) som jeg lot gro igjen, og hullet ble aldri piercingstørrelse igjen. Derfor må jeg bruke veldig små og lette øredobber om jeg skal bruke det. Er nesten sånn at jeg vurderer å utvide igjen siden det uansett ikke gror helt igjen, men så glemmer jeg aldri hvor jævla vondt det gjorde, haha.
