HALLO!!!! Folkens!!!! Jeg har nå fått karakterer i alle fagene fra første semester, og gjett hva? Jeg har fått en C, to B’er og en A! Faktisk kan jeg nesten ikke tro det, og jeg trodde at det hadde gått mye dårligere! Da jeg fikk min aller første A idag, holdt jeg på å begynne å gråte, for jeg trodde innerst inne at jeg akkurat hadde bestått, eller at det høyeste resultatet ville vært en D isåfall. Med andre ord har jeg fått en firer, to femmere og en sekser! Det er det sykeste jeg har opplevd på skolen med karakterer siden andreåret på videregående, haha. 

Det aller rareste er at i det faget jeg fikk A på eksamen i, var på en måte todelt. Det heter forhandling og påvirkning, og jeg var ikke på en eneste forelesning i forhandling, kun påvirkning! Alt i forhandling gjorde jeg selv på egenhånd, og jeg er virkelig sjokkert over at det endte opp så bra med tanke på at vi nesten kun fikk forhandlingsspørsmål på eksamen. Jeg kommer så klart ikke til å gjøre det igjen altså, men jeg er helt målløs over resultatet! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kan ikke si annet enn at jeg nå har lov til å være skikkelig stolt over meg selv, og at jeg skal feire i dag! Jeg skal feire med å ta meg en tur til byen alene (gruer meg) for å kjøpe ei ansiktsmaske og ei flaske vin. I tillegg står tandoorigryte på menyen idag, så jeg har virkelig noe å se fram til! 

Sosial angst er noe som oppleves av veldig mange mennesker. Jeg er som dere vet en av dem. Det gjør at jeg finner det vanskelig å benytte meg av kollektiv transport, å være i folkemengder, å dra på skolen og på forelesninger og generelt være sosial. Det ligger jo i ordet, at man er redd for å være sosial. Man er redd for å bli ydmyket, for å dumme seg ut, for at andre skal tenke eller si noe negativt om en, at man skal bli lagt merke til. 

Det desidert “verste” jeg gjør i hverdagen er å dra på forelesninger. Bare det å stå på busstoppet å vente før jeg drar, gjør at jeg skjelver og sliter med å holde en jevn pust. Hva er det egentlig jeg er så redd for?

Nå vil jeg bruke busstopp-eksemplet og vise dere hva jeg egentlig tenker i den situasjonen: jeg må passe på at jeg står rett opp og ned, helt normalt. Ser jeg normal ut nå? Jeg legger merke til pusten min som er ujevn, og at det er vanskelig å puste. Nå må du puste rolig inn, så rolig ut. Med magen. Kom igjen. Ingen må se at jeg sliter med å puste, da vil de tro jeg er sliten og ikke eier kondis. Kikker de andre på meg nå? Merker de at det er noe med meg? Kanskje de syntes at klærne mine er helt fargekræsj. Babyrosa vintersko og oransjefargede votter, faen. Hva er det jeg tenker på?! Hvorfor går jeg ut i offentlighet sånn? Nå vil jo alle tro at jeg ikke eier fashion sense i det hele tatt. Nei herregud, slutt å tenk sånn. Jeg bryr meg jo ikke om hvordan andre ser ut. Men jeg er jo ikke alle andre… 

Jeg tenker stadig at folk gir seg jo blanke i hvordan jeg ser ut, om jeg så måtte ha oppført meg litt “rart” eller noe sånt. Selv bryr jeg meg jo overhodet ikke om hvordan andre ser ut eller hva de gjør, så hva er oddsen for at andre mennesker bryr seg litt for mye om det jeg gjør? Og hva så om andre tenker noe negativt om meg? Disse revurderingene av tankene gjør jeg hele tiden, og de fungerer jo til en viss grad. Jeg hadde sikkert vært 100% hjemmeværende om jeg ikke hadde klart å tenke på den måten. Jeg presser meg ut i offentlighet uansett, for jeg vet at det blir verre jo mer jeg unngår å gjøre det. Det har jeg helt klart fått erfare, for jeg kom tross alt inn i en såkalt ond sirkel i høst da jeg begynte å la være å dra på skolen, og istedet lese alt av pensum hjemme. Det var ufattelig slitsomt å lese alt på egenhånd, men det var jo verdt det for at jeg skulle slippe angsten. Eller? 

Som psykologen min fortalte meg, gjør vi alle (og spesielt vi med angst) vurderinger før vi skal gjøre ting. “Er jeg i form til å dra? Trenger jeg egentlig å dra? Er det vits? Neeei, jeg kan jo bare lese hjemme. Jeg får jo ikke så mye utbytte av å dra på forelesninger uansett. Og dessuten så slipper jeg jo den angsten da“. Ja, dessuten så slipper jeg den angsten da.. Men det stemmer jo ikke helt, for egentlig setter jeg den på vent. Faktisk så forverrer jeg den bare! Fordi neste gang jeg skal dra ut, føles det enda vanskeligere, og jo lettere er det da å holde meg hjemme igjen. Selv om jeg får den “YES, jeg slipper å dra”-boosten med en gang jeg har bestemt meg for å la være, går den gleden raskt over. Jeg begynner senere å tenke “søren, jeg skulle jo bare ha dratt“. Og hva gjør det med meg? Jo, det drar meg enda lengre ned. Da skuffer jeg meg selv, og kanskje til og med andre også.

Det viktigste tipset mitt til deg med angst (spesielt sosial angst) er: kom deg ut likevel! Jeg er fullt og helt klar over at det er det letteste på jord å si det med ord, men å derimot gjøre det; det er dritvanskelig. Hver eneste gang jeg står på det forbannede busstoppet, så tenker jeg “åh nei, jeg skulle bare ha holdt meg hjemme likevel. Jeg har jo fortsatt sjansen til å gå tilbake“. Det er faktisk et under at jeg likevel blir stående der, går inn på bussen og drar avgårde til skolen. Det føles kanskje ikke alltid så utrolig bra å ha gjennomført det du var redd for, men det gjør iallefall ingen skade å ha gjort det, gjør det vel? Du blir kanskje veldig sliten av det, men nå er det gjort! Skjedde det du var redd skulle skje? Mest sannsynlig ikke. Ikke alle mennesker er drittsekker vet du! Jeg hater egentlig å høre denne setningen, men den har noe i seg likevel; vi må begynne å gi litt mer faen. 

Og med dette sagt, så er jeg ikke kurert for angst. Jeg er jo som sagt fortsatt redd for å dra på skolen, for å ta buss og trikk, for å gå langs Karl Johan og for å spise ute. Sånn er det bare, og det er helt klart slitsomt. Det tærer selvfølgelig på! Men jeg kan ikke la det stoppe meg fra å gjøre disse tingene likevel, for det blir så mye verre om jeg lar være å gjøre det. Husk det alle sammen! Lar du vær, blir det verre. Hver gang noen sier det til meg, at jeg rett og slett bare er nødt til å presse meg til å gjøre det jeg ikke har lyst til, så har jeg lyst til å kaste opp. For hvem i alle dager vil motvillig gå med på noe de langt ifra har lyst til å gjøre, eller er kjemperedde for? 

Det er så klart slitsomt å leve sånn. Jeg frykter til enhver tid at andre skal legge merke til meg, at andre skal syntes jeg er rar, dum eller at jeg gjør noe galt. Det å bestandig være veldig påpasselig med hva du gjør, hva du sier og hvordan du kler deg, det er noe man blir sliten av. Jeg gjør alt for å ikke skille meg ut, hverken med å kle eller sminke meg vågalt eller annerledes, snakke for høyt eller si noe dumt. Hver gang jeg skal dra på forelesninger, drar jeg så tidlig at jeg skal kunne slippe å måtte gå inn i et klasserom med mange øyne rettet mot meg. Jeg vil at det skal være mange ledige plasser sånn at jeg kan velge uten å måtte sette meg ned sammen med noen fremmede. Hvor teit ville jeg ikke vært da, liksom? Men på en annen side; hvilke signaler gir jeg til andre når jeg setter meg helt bakerst i et hjørne, borte fra mengden? Jo, “hun der vil ikke sitte sammen med noen, hun ser sur og misfornøyd ut“. Folk kan jo ikke automatisk forstå at jeg satt meg nøyaktig der fordi jeg ikke tørr annet, kan de vel?

Jeg vet at det er utrolig mange mennesker som sliter med det samme. Vit at dere ikke er alene! Og jeg sier det nok en gang: lar du vær, blir det verre. Bli flink til å tenke over; det jeg er redd for, er det fakta? Er det sånn det egentlig er? Hva er oddsen for at det jeg frykter faktisk kommer til å skje? Fasiten er at oddsen er ganske liten. Og hva så om du “dummer deg ut”? Det gjør vi alle mennesker en gang i blant. Hvordan skal vi lære om vi ikke tørr å feile? 

Selv om det egentlige hjemmet mitt per dags dato ligger i Oslo, kommer sikkert det faktiske hjemmet mitt alltid til å ligge i Harstad. Det er byen jeg er oppvokst i, og det er byen familien min bor i. Selv om jeg veldig nylig flyttet derfra, føler jeg at jeg står i en vanskelig posisjon på grunn av hjemlengselen og trivselen i Oslo. Jeg savner jo Harstad og familien min så utrolig mye når jeg er i Oslo, men det var tross alt en grunn (eller ti) til at jeg flyttet derfra. Familien min vil jeg ha nært meg, men ikke selve byen, haha.. Både Oslo og Harstad har sine fordeler og ulemper, og her kommer de: 

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Oslo:

Forresten har vi Freia veldig nært der vi bor, og ofte kjenner vi eimen av sjokolade når vi går ut døra. Bra markedsføring Freia… Det har blitt et par sjokoladeinnkjøp på grunn av akkurat det! Bildet er forresten av meg og Mathias, tatt av my best friend fra Harstad. 

Harstad: 

Et bilde fra vårt “Pokemon Go-rituale” i Harstad. Nesten hver dag gikk vi ei spesiell rute i nærområdet der jeg bodde for å spille, og for å gå tur selvfølgelig. Denne kvelden hadde jeg med meg kameraet fordi det var masse tåke ute! Det var en av de aller siste gangene vi gikk der før vi skulle flytte, og vi snakket masse om tankene våre rundt flyttingen. Rart å tenke tilbake på!

Hva har jeg da kommet fram til? Foreløpig vet jeg at det er en sjanse for at jeg vil flytte tilbake til Harstad etter endt utdanning om to og et halvt år, selv om de største mulighetene ligger i Oslo. Spesielt for Mathias sin del fordi han studerer musikkproduksjon (miksing av musikk og opptak osv.). Det vi har lyst til å gjøre i framtiden er å kunne slå oss til ro med vårt eget hus, faste jobber og en hund! Kanskje et barn eller to også. Men er dette noe vi ønsker å gjøre i Harstad, eller i en annen by? Det vet vi ikke enda, og det vil selvfølgelig tiden vise. Personlig frister det ikke helt å oppdra barn og bli gammel midt i Oslo, selv om det er toppers å bo her som ungdom! 

Ingenting er sikkert ennå, og for alt jeg vet kan det jo hende at jeg om et år stortrives i denne byen og ønsker å bli her! Jeg håper jo nesten det, for jeg er tross alt nødt til å bo her i et par år til, haha. 

Jeg startet denne dagen med å føle meg skikkelig dritt. Ikke vet jeg hvorfor, jeg bare følte meg kald, hadde skyldfølelse og var smålig deppa av en eller annen grunn. Etter en telefonsamtale med psykologen min der vi snakket om noe “stort” som kan løses, steg humøret mitt så utrolig mye! Jeg skal både få søkt om tilrettelegging av eksamen (pga min ganske ekstreme eksamensangst) og i tillegg få søkt om ekstra støtte i stipend hver måned med tanke på at jeg ikke er eller har vært i stand til å jobbe ved siden av skolen. Dersom jeg hadde jobbet ved siden av, hadde det gått veldig hardt utover studiene, og det ønsker jeg så klart ikke. Det er en stor nok utfordring i seg selv å studere, så å legge til noe ekstrajobb ved siden av, hadde jeg absolutt ikke greid. Jeg merker at økonomien ofte ikke strekker helt til, og det hadde hjulpet så ufattelig mye med det lille ekstra hver måned. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I går hadde jeg årets første forelesning i faget Markedsrett og etikk. Det gikk helt greit! Faget er i seg selv ganske vanskelig og kjedelig, men med en bra foreleser virker det som at det kommer til å bli mer spennende. Jeg kjøpte også ei oppgavebok “skreddersydd” til akkurat dette faget, selv om det ikke var obligatorisk å ha den. Jeg gjorde det rett og slett for at jeg skal få mer utbytte av faget, og ikke minst trening i å gjøre oppgaver. Studentpoeng til meg! 

Ellers har jeg endelig fått kjøpt romduft fra Kremmerhuset! Nå lukter leiligheta mango & peach, haha. Så mangler det bare en grønn plante! Jeg føler bare at mange brikker har falt på plass, og at alt ordner seg. Det er en av de beste følelsene! Nå skal jeg og Mathias straks lage pannekaker, ha en fin ettermiddag og kveld videre. 

I ettermiddag var jeg vitne til den vakreste himmelen i Oslo jeg har sett siden vi flyttet hit! Egentlig stod jeg for matlagingen, men da jeg så himmelen måtte jeg bare be Mathias om å ta over steking og koking fordi jeg ville ta bilder av det. Hele himmelen var rosa og lilla! På det første og det siste bildet ser det mer rødt ut enn det egentlig var, men det var fint det også. 

I morgen begynner jeg på skolen. Jeg er selvfølgelig litt nervøs, men samtidig gleder jeg meg til å komme igang! Det at jeg bestilte turen til Harstad i påsken tror jeg ga meg litt ekstra motivasjon, for da vet jeg med sikkerhet at jeg skal dit en gang før sommeren også. I tillegg har jeg ei uke fri i februar (hvis jeg ikke stryker på noen av eksamenene), og det blir herlig! Jeg drar ikke til Harstad da, selv om det ville vært fint. Det er jo vanlig jobb- og skoledager for alle andre, så det blir ikke helt det samme da kanskje. Videre i ettermiddag og i kveld skal jeg ta det helt med ro, ha en fin kveld! 

I går hadde jeg det fint! Jeg dro ned til byen på Inglot for å få en gratis veiledningstime i festsminke (jeg vant i adventskalenderen til Arkaden kjøpesenter). Etter det møtte jeg Anja, og vi dro på en skikkelig koselig liten burgercafè som het Ett Sted. Vi spiste burgere og søtpotetfries, og det var veldig godt! Grunnen til at jeg også var så fornøyd i går var fordi vi fikk storstipendet. Dermed er semesteravgiften på 33 000 kroner (!!!) betalt, flybillettene hjem til Harstad i påsken er bestilt og et par nye ting er kjøpt inn! Jeg kjøpte blant annet en foundation og en concealer fra Inglot, tea tree oil fra The Body Shop og et par øredobber fra Glitter. 

Det jeg mangler nå er en eller to grønne planter, og romduft fra Kremmerhuset. Jeg har så lyst til at det skal lukte godt når jeg kommer inn i leiligheten, pluss at de fra Kremmerhuset ser fine ut også! Til de som ikke vet hva jeg mener, så er det en “parfymeflaske” som inneholder duftolje med lengre pinner som stikker opp av flasken som sprer lukta ut. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag våkna jeg veldig sent til å være meg, og jeg ble ærlig talt ganske skuffet fordi jeg har lovet meg selv å begynne å stå opp skikkelig tidlig hver dag. Nå er det bare å prøve å snu døgnet igjen! Om et par timer skal jeg og Mathias ut for å spise med tanten min igjen, og det gleder jeg meg masse til. I morgen har jeg planlagt å ha en spa-dag, nyttårsforsett vet dere! 

Forresten satt jeg og Mathias i vinduskarmen vår i går kveld, vi skrudde av lysene og satt i hver vår kant og så på utsikten mens vi snakket om alt og ingenting med pianomusikk i bakgrunnen. Jeg ser for meg at det er sånt man gjør når man er voksen, og sitter med et glass rødvin i hånda, haha. Det var uten tvil veldig koselig og avslappende, og jeg er evig takknemlig for den brede vinduskarmen vår som vi kan sitte i, og ikke minst den fantastiske storbyutsikten vi har! Det er noe helt eget å sitte der på kvelden med en kopp te og glane utover. 

Et bilde fra i går kveld i vinduskarmen. Jeg drev og viste Mathias polaroidbilder. Jeg er forresten på god vei til å bli flinkere til å ta bilder med polaroidkameraet mitt! I går tok jeg et bilde og idag tok jeg et til. Snart kommer de nye filmene jeg har bestilt fra Ebay som er i svart-hvitt! 

I fjor orket jeg ikke noen nyttårsforsetter, rett og slett fordi jeg var for syk. Nå, et år senere er livet mitt helt annerledes. Jeg har fortsatt utfordringer, men det er ganske stor kontrast fra å være hjemmeværende i Harstad til å være student i Oslo. I år har jeg derimot også noen nyttårsforsetter jeg håper jeg kan klare å leve opp til!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

* Spise mer vegetarisk. Denne kan jeg klare! I dag finnes det jo så mange alternativer til kjøtt, og mange gode middagsretter. Jeg kan ikke love meg selv eller andre at jeg skal bli vegetarianer på heltid, men noen kjøttfrie dager og måltider i uka kan vi leve med! I tillegg til dette ønsker jeg selvfølgelig å spise mer frukt og grønt enn jeg gjør idag. 

Snart har jeg lyst til å begynne med smoothie bowl igjen, for det var utrolig godt og forfriskende! Aller helst har jeg jo lyst til å vente til det går mot varmere tider med tanke på at jeg er en skikkelig frostpinne på vinteren.. MEN smoothie er jo godt året rundt!

* Trene yoga en gang i uken. Jeg har tilbudet om å trene yoga gratis på skolen en gang i uka, og møter jeg ikke opp der, har jeg ei yogamatte hjemme og Yoga with Adriene på Youtube! Personlig syntes jeg det er ei mye lettere dørstokkmil å trene yoga enn pole for eksempel. Nå har jeg jo selvsagt ikke mulighet til å trene pole uansett fordi stanga mi ligger forlatt og alene på loftet i Harstad.. 

* Møte opp på minst halvparten av alle forelesninger. Nå ser dere sikkert på meg som en skikkelig sløving, men det er ikke helt der det ligger. Noen ganger har jeg bare altfor mye angst for å møte opp, men dette semesteret skal jeg fortsette å prøve mitt beste. Det å møte opp på minst halvparten av alle forelesningene er et realistisk mål jeg bør kunne klare! Selv om det kanskje for dere høres ut som veldig lite krevende, er det for meg noe som er ganske utfordrende. 

* Drikke mer grønn te. Jeg drakk masse grønn te i sommerferien og utover, men så dabbet tedrikkingen plutselig av. Kanskje det kom av at jeg kjøpte en ganske fæl te i Sverige det fristet lite å drikke… For et par dager siden drakk jeg jordbær-te hos mamma, og det var utrolig godt! Jeg kom til å innse at te er jo skikkelig godt, så hvorfor slutta jeg å drikke det?! Grønn te er jo både sunt og godt! Kommer selvfølgelig til å unne meg litt sort te med jordbærsmak i ny og ne også da.. 

* Være mer sosial. Jeg tror da det skal gå an å oppnås! På grunn av de to personlighetsforstyrrelsene jeg har, finner jeg det utfordrende å være sammen med andre ofte eller over lengre tid. Jeg blir sliten og i dårlig humør, og får et sterkt behov for å trekke meg tilbake. Mot slutten av januar begynner jeg med terapi, så jeg vil tro at dette er et fint mål å ha! Personlig ønsker jeg jo sterkt å kunne være mer sosial. 

* Gjøre det finere i leiligheta. Akkurat nå ser det så upersonlig og “sykehusaktig” ut i leiligheten vår, så derfor ønsker jeg å holde det rent og være flinkere til å pynte og få det litt finere. Dette kan komme av at det er så høyt under taket og veggene er lange og helt hvite, så et par plakater hadde gjort seg. Vi har foreløpig en Ringenes Herre-plakat etter Mathias sitt ønske, og den andre plakaten vi bestilte for flere måneder siden er long gone virker det som… Jaja, et greit nyttårsforsett å ha, og jeg ønsker virkelig at vi får det finere i leiligheten vår slik at det (sykt nok) kan føles bedre ut å være der. 

Haha, ikke den vakreste leiligheta av dem alle.. Dette bildet viser forresten ganske greit hvordan størrelsen er, da jeg tok bildet satt jeg i vinduskarmen som er i enden av rommet. Som dere skjønner er det litt lite personlig og mange småting, nødvendige ting osv. 

* Skrive dagbok hver dag. Rett før årsskiftet ble jeg inspirert av lillesøsteren min som skrev dagbok hver eneste dag i 2017. Det passer jo helt supert å starte nå som vi er i et nytt år og alt! Jeg kjøpte ei kalenderbok på Staples der jeg skal skrive mesteparten av hva jeg har gjort om dagene. For eksempel når jeg stod opp, om jeg kjøpte noe, om jeg har gjort noe produktivt, hva jeg har følt osv. Jeg har Bullet Journal til litt mer kreative og fine oppsett, planlegging, mål, habit trackers osv! 

* Ha spa-dag to ganger i måneden. Hvorfor ikke? Jeg elsker jo å føle meg fresh, og da passer det jo perfekt å finne en dag annenhver uke hvor jeg bruker ansiktsmaske, hårkur, skrubber kroppen, pleier føtter og negler også videre! Det er ikke bare et slit å pleie huden og kroppen sin, det kan være ganske koselig og avslappende også. Kanskje jeg skulle tatt en ny tur innom Lush snart, hehe… 

Jeg er kanskje litt i overkant glad i Lush. 

* Ta flere polaroid-bilder. Hva er vitsen med å ha et polaroidkamera stående urørt i hylla? Etter vi flyttet til Oslo har jeg vært utrolig dårlig til å bruke dette kameraet, selv om jeg har nok film og alt. Jeg har et eget polaroidalbum der jeg legger bildene i slik at de blir oppbevart på en fin plass, i tillegg til at jeg venter mine tre første pakker med svart-hvitt-film! 

Ellers ønsker jeg å fortsette å jobbe med psyken min, å tegne og skrive i Bullet Journalen og å ha orden i planer og ting som vanlig. Jeg har det sånn høvelig på stell, men dette er mine viktigste nyttårsforsetter jeg håper jeg klarer å leve opp til i år! Jeg har i tillegg tenkt til å lage meg selv noen studie-mål for dette semesteret, og det deler jeg nok etterhvert. 

Da var jeg tilbake i Oslo. Jeg klarer ikke å fatte at to uker har fløyet avgårde så ufattelig fort. Det føles skikkelig rart ut å være i leiligheten vår som ikke har noe særlig personlig preg, og som dessuten var skitten og støvete. Vi dro ut og spiste sammen med tanten min i ettermiddag, og det var kjempekoselig! Da vi kom hjem igjen kom tårene med en gang, for det føles så merkelig ut å være tilbake her. Jeg hadde det så fint og koselig i Harstad, og nå er det plutselig over! Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal beskrive følelsen, men det er utrolig tungt og leit. Det er vel det man kaller hjemlengsel? 

I kveld går jeg rundt med en konstant klump i halsen og tårer som presser på. Jeg ønsker bare å skru tilbake tiden og være hjemme i trygge Harstad med familien rundt meg for godt, men jeg vet at det ikke er sånn det fungerer. I Harstad finnes det for få tilbud for meg, iallefall om jeg skal gjøre noe jeg virkelig har lyst til. Det jeg har lyst til er å jobbe med markedsføring, og det første steget er selvfølgelig å ta en bachelor. Ikke bare for å ha det på “papiret”, men også for å tilegne meg massevis av kunnskap for å kunne ha en slik jobb i fremtiden. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Utsikten fra en av dagene jeg var i Harstad. Himmelen og naturen er upåklagelig! 

Jeg har iallefall bestemt meg for å dra tilbake til Harstad i påskeferien som er i slutten av mars og starten av april. Så noe har jeg iallefall å se frem til. Det bare er så ufattelig tungt nå den første tiden. Alt det fine jeg gjorde der, alle dagene med nedtelling og alle telefonsamtalene med familien som gledet seg så utrolig mye til at jeg skulle komme (og vise versa). Nå er de dagene omme, og jeg må tilbake til hverdagen i Oslo jeg foreløpig ikke er så veldig tilfreds med. Jeg hadde ærlig talt større forventninger, og jeg trodde at Oslo skulle være løsningen på alt. Jeg tok så klart feil, for det var mye tyngre å studere enn jeg hadde trodd, og jeg trodde det skulle være barnemat å få meg nye venner her, noe det ikke har vært. De vennene jeg har her i Oslo har jeg kjent i lengre tid fra Harstad. Ikke misforstå meg, jeg er eeevig takknemlig for at jeg har disse vennene, hvis ikke hadde jeg blitt helt gal! Det bare er litt kjipt å studere uten en kollokviegruppe, uten noen å jobbe sammen med eller noen fra skolen å møte på fritiden. Nå ender dette innlegget opp med å bli svært mye lengre og depressivt enn planlagt, men jeg tror det er viktig at jeg er åpen om hvordan det faktisk er. Jeg har selvfølgelig prøvd å ta initiativ til å møte andre på fritiden og å jobbe sammen med andre, og uten å si det på en gal måte har det faktisk ikke hjulpet så veldig mye. 

Jeg er sikkert ikke alene i den båten. Det er garantert flere studenter som har det på samme måte. Så da er jeg en stemme for de av dere det gjelder! Jeg skammer meg litt over å ha det sånn, å være en “loner-student”. Fra alle kanter hører jeg at det er gull verdt å trives på skolen og å ha venner og samarbeidspartnere der, og det tror jeg på. Da jeg gikk andreåret på videregående trivdes jeg ufattelig godt i klassen min, og jeg endte opp med å få 4,5 i snitt og veldig lite fravær, når jeg året etter fikk et betydelig lavere snitt og et svært mye høyere fraværstall fordi jeg begynte i en ny og større klasse med svært lite bekjente. Det er jo helt klart at det sosiale spiller en stor rolle med tanke på hvor bra man presterer på skolen! Noen er jo selvfølgelig mer skoleflink enn andre, og noen liker bedre å være alene, men på et høyskolenivå kommer man seg ikke alltid så langt med å være alene om det meste. Det er faktisk ganske sårt og flaut å innrømme at jeg er mye alene i studiene mine og at det er et problem for meg, fordi for meg virker det som at de aller fleste har det helt toppers på skolen. Men da vet dere det! Jeg prøver forresten ikke å skremme dere fremtidige studenter bort, haha… Et av nyttårsforsettene mine er forresten å være mer sosial, for jeg har jo ingen andre valg enn å fortsette å prøve! Dessuten hjelper det nok også å bli flinkere til å møte opp på alle forelesningene, selv om jeg ikke tør å si så mye i timene, haha. 

I tillegg til de to personlighetsforstyrrelsene og at jeg savner familien min ufattelig mye, er det ikke så veldig rart at jeg er litt nede i kjelleren akkurat nå. Det er litt for mange tanker på en gang rett og slett. Nå skal jeg tilbake til hverdagen! I morgen skal jeg kjøpe inn pensumbøker og litt forskjellige greier, så forhåpentligvis har jeg det hakket bedre når jeg føler at ting blir litt mer på stell. God natt!