Superwomen

 

Først og fremst: GRATULERER så mye med dagen alle fantastiske kvinner der ute! Oppmøtet på kvinnetoget i Oslo i dag var helt sykt, tenk at SÅ mange stiller opp og kjemper sine kamper! Jeg for min del gikk sammen med Endometrioseforeningen mens jeg fotograferte masse (og filmet litt) til eksamensoppgaven(e).

 

Den flotte maskoten Endolores!

 

De siste to dagene har vært innholdsrike og ganske hektiske. I går hentet jeg en del utstyr til utlån fra skolen, og deretter møtte jeg noen fra klassen i sentrum for å filme til eksamenvideoen. Der holdt vi på i noen timer, og til slutt dro jeg og ei annen for å sjekke ut gratiskonserten til Clarion The Hub: Nabovarsel. I regn, riktignok. Det var gøy likevel! Da jeg kom hjem hev jeg meg i gang med suppe-kokkelering, og laget en ganske god grønnsakssuppe med kanskje litt for mye pepper i.

 

I dag måtte jeg stå opp tidlig, for da skulle jeg på internship-intervju! Det gikk greit, men jeg vet enda ikke hva det blir til. Tiden får vise! Senere på formiddagen var vi noen medlemmer av Endometrioseforeningen samlet på Scandic for å gjøre noen forberedelser til toget, i tillegg til litt sosialisering. Etterhvert gikk vi stolt til Youngstorget med den flotte banneren som hadde blitt laget i forkant!

 

En bitteliten smakebit, hehe.

 

Jeg tror jeg fikk noen gode bilder, men det ble etterhvert mørkt og dermed vanskeligere med lyset ettersom jeg har lite erfaring med fotografering i mørket. Dessuten stod vi lenge ute, og ble iskalde. Jeg har enda ikke rukket å se gjennom alle bildene, men forhåpentligvis ble det noe bra!

Så, nå er jeg sliten og klar for helg! I morgen formiddag skal jeg derimot fotografere enda mer, da det skal foregå et årsmøte og fagmøte arrangert av Endometrioseforeningen. Så etter DET skal det bli skikkelig godt med helg! Neste uke har jeg fri, og da skal jeg bruke god tid på å se gjennom, redigere og velge ut bildene jeg skal bruke. Ikke minst blir det mye filming også. God helg alle sammen!!

 

Om jeg hadde en ubegrenset mengde penger

 

Det er litt gøy å drømme seg bort med slike spørsmål, hva ville jeg gjort om det ikke var penger det stod på? At jeg hadde råd til å gjøre akkurat det jeg ville, og ikke trengte å ofre en tanke på hvor mye noe kostet? Først av alt ville jeg ha kjøpt et Gucci-belte, haha. De av dere som har lest bloggen min over en lengre periode eller kjenner meg personlig, vet hvor sykt lyst jeg har på et. Jeg ville deretter ha byttet ut mange av klærne mine i garderoben som enten ikke passer bra lengre, eller som ikke blir brukt. Grunnen til at jeg ikke har gjort dette er jo av den enkle grunnen; jeg har ikke råd til det, og klær må jeg jo ha. Derfor går jeg nå heller i en for liten eller for stor bukse, og sånn får det være foreløpig!

Jeg hadde reist til de reisemålene jeg har hatt så ufattelig lyst til å dra til, som Japan, Australia, Vietnam, USA, Bora Bora, osv. Det hadde virkelig vært noe! Også hadde jeg så klart kjøpt et fint hus, og adoptert en hund. Helst en samojed. Den hunden hadde blitt SÅ bortskjemt!

 

dog, snow, and animal-bilde

Se så søte de er!! Bildet er lånt herfra.

 

Selvfølgelig hadde jeg også gjort mye for å hjelpe de som ikke har det greit, både mennesker og dyr. I form av økonomisk støtte og frivillig arbeid. Noe jeg lenge har hatt lyst til er blant annet å jobbe som frivillig på elephant refugees!

Om jeg hadde hatt ubegrenset mengde med penger, så hadde jeg likevel tatt meg selv i nakken når det kom til forbruk. Jeg hadde fortsatt med miljøvennlige tiltak slik jeg gjør i dag, men kanskje i enda større grad med en større lommebok? Både med tanke på å støtte frivillige organisasjoner, donere penger til de som trenger det, investere i bedrifter som gjør en innsats for miljøet osv.

Ikke minst hadde jeg kjøpt VELDIG mange planter. Jeg har skrevet et notat på mobilen over planter jeg ønsker meg, og jeg hadde altså kjøpt alle disse. Ellers hadde jeg nok blitt en stolt eier av både iPhone, Mac, en del fotoutstyr og en hybridbil. Jeg ville nok også vært i litt mer aktivitet som følge av yoga- og poleclasses. Åh, tenk å ha råd til det!

 

En av plantene jeg ønsker meg er en smaragdpalme/Zamioculcas! Bildet er hentet fra Mester Grønn.

 

Dette bildet tok jeg av meg selv i 2016. Jeg relaterer like mye i dag..

 

Men hvem vet? Kanskje jeg om noen år har økonomien til mye av det jeg har skrevet her? Bortsett fra all den reisinga da, det ville jeg nok ikke hatt særlig mye frihet til uansett!

Hva ville du gjort om du hadde en ubegrenset mengde med penger?

 

Ikke sint, bare veldig skuffet

 

Folkens. Det snør i Oslo. Jeg er så skuffet at jeg ikke har ord, men likevel er det jo min egen feil at jeg har vært for optimistisk når det kommer til våren og sånt. Snø i mars er jo til å regne med. Det er det forsåvidt i april også. Det skal visst snø enda mer i morgen, og jeg kjenner at jeg har lyst til å gråte.

Jeg har vært på skolen i går og i dag (det er fremgang!!), og skal en tur på torsdag for å hente ut en del utstyr jeg skal låne. Filmingen til eksamen skal starte for fullt, og den skal omhandle meg og min hverdag som student på Høyskolen Kristiania. Det blir veldig rart og ikke minst unaturlig å skulle filme meg selv og snakke til et kamera, men jeg får bare være flink til å huske hvorfor jeg gjør det!

 

Jeg har ikke vært særlig glad for at dette har vært utsikten min i dag! Sett bort fra at utsikten min faktisk er mye å skryte av til tross for at jeg bor i en storby, så er det selvfølgelig været jeg sikter til.

 

Frustrert etter å ha sjekket yr nok en gang.

 

Jeg snakker nok i overkant mye om været, jeg vet. Men det har faktisk mye å si på humøret mitt! Forresten har jeg nok en gang har fått det for meg at jeg skal spise sunnere, så i morgen planlegger jeg å bake havrekjeks med tranebær og honning. Heller det enn å knaske på potetgull eller annen kjeks! Ellers er jeg så ufattelig kresen at det ofte er vanskelig å finne oppskrifter med ingredienser jeg liker. Jeg er spent på hvordan det blir, og om jeg finner noe som frister!

Morgendagen består av handling, baking, å skrive en prosjektbeskrivelse til filmen jeg skal lage, og individuell terapi. En helt grei dag som jeg håper ikke blir helt ødelagt av været da, hehe.

 

Det er mandag

 

I dag stod jeg opp 07:45 etter ca. fem timer med forstyrret søvn. Etter sånt er jeg som regel helt ødelagt, men jeg har fungert overraskende fint i dag! Gikk/sprang til skolen der vi så gjennom videoene til arbeidskravene vi har levert inn, og det var skummelt å vise fram mine. Heldigvis ble de godt tatt i mot, og fikk fine tilbakemeldinger! Selv var jeg ikke like fornøyd med produksjonen min, men det er vel litt sånn for mange regner jeg med.

Etter en svipptur hjem for litt brunsj, dro jeg avgårde til gruppeterapien. Det gikk fint, og denne gang tok jeg faktisk litt initiativ til å snakke uten å bli bedt om det! Det er i det minste fremgang. Etter gruppeterapien møtte jeg tilfeldigvis Mathias på veien ettersom han var ferdig på skolen litt tidligere enn forventet.

I ettermiddag har jeg spist litt for mange oreokjeks dyppet i soyamelk, men det er jo så gooodt! Litt belønning må jeg jo gi meg selv etter dagens innsats. Ellers har jeg ryddet skikkelig opp i filene og mappene på PCen, og på minnepennen. Jeg er virkelig en sånn person som må ha orden i saker og ting, hvis ikke så føler jeg ikke at jeg har orden på livet mitt, helt seriøst.

 

Jeg er virkelig forelsket i den nyeste genseren min, og har brukt den det de fleste ville kalt i overkant mye. Men sånn er det bare. Jeg må jo benytte sjansen til å bruke den mens det ennå er kaldt ute! Dessuten syntes jeg den kulturen om at man ikke skal kunne bruke samme plagg ofte er skikkelig teit. La folk bruke det de vil, og det er uansett bare fint for miljøet å bruke klærne sine flere ganger i stedet for å kjøpe nytt heeele tiden!

 

I morgen skal jeg opp enda tidligere enn i dag, for da ønsker jeg sterkt å få tid til å lage lunsj før skolen! Jeg har kjøpt inn til kyllingwraps og alt mulig, så nå skal jeg virkelig gjøre en god effort på sunn og ordentlig skolemat. Håper forresten at Yr tar grundig feil i at det skal snø i Oslo nå, det orker jeg virkelig ikke. Er det noen som er klar for vår så er det meg! Og sikkert flere da..

Jeg håper dere alle har fått en fin start på uken!

 

Uken som gikk – depresjoner, intervju, fotografering++

 

Ukas høydepunkt:

Dessverre klarer jeg ikke helt å finne et høydepunkt med denne uka. Det er utrolig kjipt å ikke ha evne til å tenke helt positivt for tiden! Ikke at det har skjedd noe spesielt denne uken heller da. Kanskje det nærmeste jeg kommer et høydepunkt er at jeg har startet med eksamensoppgaven som går ut på å levere en dokumentarisk fotoserie, der jeg allerede er i gang med fotograferingen. Det er noe jeg føler går bra, og jeg har i det minste tro på at resultatet blir like bra som jeg håper!

 

Et av bildene som ble tatt. Det er uredigert, så beklager de veldig varme tonene. Dette er forresten et spekulum! Et verktøy som blir brukt i gynekologiske undersøkelser. Det passer fint til temaet som er endometriose.

 

Ukas opptur: 

Jeg har blitt bedt om å komme på intervju i neste uke i forbindelse med et potensielt internship! Altså en praksisplass utenom skolen. Jeg tør jo ikke å håpe på noe, men det hadde vært kult å ha noe å gjøre ettersom jeg praktisk talt har sommerferie fra 12. april og utover! Selv om det er ulønnet, er det veldig bra for CVen og at jeg kan få praktisk erfaring som er gull verdt, noe som igjen fungerer som et springbrett videre i karrierelivet mitt. Jeg kan jo tenke på stipendet som inntekta, hehe..

 

Ukas nedtur: 

De heftige humørsvingningene der jeg til store tider har følt meg deprimert, og det har vært alt annet enn lett. Jeg setter i det minste pris på at jeg opplever noen oppturer her og der, selv om det føles jævlig kjipt når nedturene kommer ut av det blå!

 

 

Ukas sang:

Flux av Ellie Gouldling. Den er så fiiin!

 

 

Så ja, det var den uka! Den neste uka består av skole, terapi, intervjuet, fotografering til oppgaven (blant annet i toget på kvinnedagen), og that’s it. Det er mange ting som skjer, men det er litt godt å ha noe å gjøre. Det verste er jo å bli sittende mye inne i sine egne tanker når man har det litt ekstra kjipt. Jeg er veldig takknemlig for at jeg klarer å registrere hva jeg føler og tenker, og innser at jeg ikke nødvendigvis må gjøre det jeg føler for; nemlig å isolere meg.

 

Hils på min nye baby

 

Det ble visst ENDA en plante på meg. Til tross for alvorlig manko på plass i den bittelille leiligheta som såvidt kan defineres som ei leilighet. Denne gang ble det en svær arekapalme, og jeg ELSKER den! Jeg har sååå lenge ønsket meg en, og endelig er drømmen oppfylt. Den står fint plassert slik at jeg kan beundre den fra senga døgnet rundt (eller, jeg oppholder meg jo ikke i senga døgnet rundt, men dere skjønner). Den er bare helt vakker å se på, og jeg kjenner nesten at jeg blir litt stolt!

Nå gjenstår det bare å ivareta den på best mulig måte. Det ville nemlig vært VELDIG kjipt om den takket for seg, særlig etter alt slitet med å få den hjem. Det kan dere se på bilder under.

 

Sånn her ble den båret hele veien med litt bytting av arm og sånt, men jeg var rimelig stiv og støl dagen etter (altså i går).

 

Hvis noen har tips til hvordan jeg skal stelle med denne flotte planten, skrik gjerne ut i kommentarfeltet etc. Jeg vil jo passe godt på den! Jeg har jo enda ikke vist dere selve planten der den står så fint plassert ved siden av mikrobølgeovnen, så det skal dere få se.

 

 

M syntes at det begynner å bli litt i overkant mye planter her inne nå, og jeg kunne ikke sagt meg mindre enig. Hadde det vært opp til meg, hadde hele leiligheta sett ut som en jungel. Eller, han har sagt tydelig i fra om at dersom jeg skaffer meg flere planter, må det gå på bekostning av mine områder her inne, haha. Det er jo egentlig bare rett og rimelig, men det er kjipt når det rett og slett ikke er mer plass! Jeg bare elsker å ha planter her, og jeg syntes det blir så mye finere, og ikke minst hakket mindre kjedelig og upersonlig.

Denne helga har jeg planer om å ta det med ro, og det er helt greit. Jeg tror ikke det er lurt at jeg finner på så mye sprell med tanke på gårdagens blogginnlegg om at jeg enten holder på å bli syk i hodet (som om jeg ikke er det fra før, lol) eller at det er hormoner aka spiralen som har skylda. Jeg prøver å se det positive i det, og det betyr at jeg kan bruke helga på å vaske kjøkkenet. Det trengs virkelig, og det er noe jeg har unngått litt for lenge.

 

God helg alle sammen!

 

Syk i hodet, eller hormoner?

 

Den siste tiden har jeg hatt heftige humørsvingninger, der jeg en dag føler meg nedenfor, er heavy deprimert og aller mest ønsker å forsvinne, men dagen etter kan alt være helt fint igjen, og tankesettet mitt er HELT endret fra dagen før. Jeg har vært stressa, umotivert, sinna, hatt et høyt dødsønske, følt på håpløshet og bekymret meg på en og samme dag, men plutselig snur det bare. Dette var nemlig tilfellet i går. Jeg følte meg helt OK på starten av dagen, og hadde det fint da jeg møtte ei venninne fra klassen for å diskutere en filmoppgave til eksamen. Da kvelden kom, kjente jeg at jeg følte meg skikkelig dritt og håpløs, og at jeg ikke fikk til noe som helst (uten å engang ha prøvd på noe??).

Da jeg våknet i dag skjedde nøyaktig det samme, da følte jeg meg helt fin. Det er bare sånn at tankesettet og hele energien endrer seg fra 0 til 100 på null komma niks. Jeg begynner å mistenke at jeg faktisk begynner å bli mentalt sprekksjuk, eller om det kanskje kan være spiralen som er den store stygge ulven. Det slo meg plutselig at tilskudd av hormoner kan gå utover det mentale akkurat som det kan gå utover det fysiske. Jeg vet ikke helt om jeg bør forsøke å ha spiralen lengre for å se om det bedrer seg, eller om jeg bare bør få den ut? Hadde jeg ikke hatt endometriose så hadde den lille djevelen vært ute for lengst!

 

 

Så ja, jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med hele situasjonen. Jeg skal iallefall rådføre meg med terapeuten og eventuelt legen min før jeg bestemmer meg!

Over til noe annet: jeg holder på med dokumentar-fotoserien min, og den skal handle om endometriose! Da særlig Endometrioseforeningen som jeg er medlem i. Neste fredag skal det være et tog i sentrum i forbindelse med kvinnedagen, og da skal foreningen delta. I forbindelse med dette har jeg i dag fulgt ei som er likemann i foreningen med kameraet i noen ærender til dette toget som skal foregå i neste uke. Det er en spennende og ikke minst utfordrende oppgave, men heldigvis er denne dama utrolig snill og trygg å være rundt! Dette er jo noe jeg aldri har gjort før, så det er fint at jeg får gode erfaringer fra første stund.