I ettermiddag har jeg bakt fylte horn! Fyllet består av noe så enkelt som ost og skinke. Jeg brukte oppskriften fra matprat.no HER! Det kjipe er at jeg hverken hadde kjøkkenmaskin, slikkepott, noe å røre sammen deigen med eller kjevle… Jeg fikk det til å gå uansett da, heldigvis. Dessverre hevde de aaalt for lenge fordi jeg (så klart) klarte å glemme av tiden, men jeg håper de blir gode for det om. Da jeg og Mathias kom inn døra merket vi at det nesten luktet øl her inne (pga gjæret) istedet for romduften som jeg hadde forventet å lukte, så kom jeg på at “faen, deigen er sikkert gigantisk nå”, og det var den.
I kveld skal jeg kose meg med en episode Riverdale, et horn eller to, Fanta Lemon, og den hersens oppvasken som gjenstår. Jeg trygler og ber om at hornene ble litt gode i det minste, med tanke på all energien jeg har brukt på å bake dem!
I all hovedsak bakte jeg disse for at jeg skal ha en litt mer spennende skolemat når vi har lange skoledager fremover. Både for å spare penger og for å spise noe godt! Anbefaler å lage fylte horn, fryse ned og ta opp når du trenger. Selv om det aller beste selvfølgelig er å spise dem fersk!
I dag har jeg vært ganske produktiv! Lest pensum, sendt inn en søknad om tilrettelagt eksamen, postet et brev til Lånekassen og en pakke til et familiemedlem i Harstad, laget middag, lest halve romanen “Kjære” av Linnea Myhre and so on. Og alt dette til tross for at jeg våknet halv 11 i stedet for klokken 8 som jeg hadde planlagt..
Selv om jeg også er ganske blakk for øyeblikket etter jeg bestilte England- og Skottlandturen i går, er jeg rimelig fornøyd. Og selv om jeg gjerne skulle ha farget håret mitt da, for nå er jeg nemlig drittlei av å gå rundt med oransje lengder. Ikke misforstå meg, oransjefarget hår er fint, bare ikke på meg. Spesielt når det vises at det er unaturlig på grunn av bleking! Egentlig er jo målet å ha en passelig mørk brunfarge uten å trenge å farge etterveksten hver måned. Aller best trives jeg jo med en mørk hårfarge!
En liten throwback til da jeg hadde mørkt hår, selv om det også var litt rødlig da… Sjekk bryna mine da!!!! Hvorfor er det sånn at man i noen perioder bare har en helt umulig øyenbrynsperiode (som jeg har hatt de siste månedene)?!
Oooogså hårfargen jeg har for øyeblikket…
I morgen skal jeg delta på demonstrasjonen mot utrydding av ulv i Norge utenfor Stortinget! Deretter skal jeg og ei venninne spise noen doughnuts med godt rykte, så det blir spennende. I tillegg mottok jeg endelig hentelapp på Polaroid-filmen jeg bestilte for en stund siden, så den blir også hentet imorgen. Gleder meg til å teste ut noe med et faktisk filter, som denne gang er svart-hvitt!
Nå har jeg enda en ting å se fram til! Jeg og Mathias drar nemlig på vår andre utenlandsreise sammen i juni. To dager etter min siste eksamen skal vi til London og Edinburgh! Vi skal være i London i noen dager, så tar vi toget til Edinburgh og er der i noen dager også. Jeg gleder meg så utrolig masse, for jeg elsket London og ser veldig mye frem til å få se Edinburgh også!
Meg i Hyde Park da vi var i London mars 2016. Det var da jeg kjøpte favorittbuksa fra Zara, og jeg har den på meg akkurat nå også!
Jeg er utrolig takknemlig for at vi får enda en reise til Storbritannia, og til og med mens vi studerer! MEN det blir sparing framover for å si det sånn. Er så stoked, IIIH!!! Denne gang vil jeg dra til Harry Potter- studioturen i London, noe vi ikke fikk gjort sist fordi vi hadde litt for dårlig tid. Vi har enda ikke bestemt oss for hvor lenge vi blir på hver plass fordi vi ikke har bestilt hotell enda, så vi må spekulere litt på priser og sånt først. Kan ikke bo på noe luksushotell akkurat, haha.
Når vi kommer tilbake til Oslo igjen, er vi bare her i en dag eller to før vi drar nordover til Harstad for å tilbringe resten av sommerferien der. Det blir topp! Nå kan sommeren bare komme for min del.
I hele 15 dager i desember var jeg i Harstad, og jeg gjorde mange koselige ting! Her er noen av dem:
20. desember – jeg, de to søstrene mine og mamma laget middag sammen og catchet opp om livene våre mens vi så på Keeping up with the Kardashians og hygget oss masse!
22. desember – jeg spiste lunsj hos besteforeldrene mine der bestemor hadde slått på stortromma med julepålegg, julebrød, hjemmelaget brød og hjemmelaget jordbærsyltetøy. Gjett om jeg spiste meg stappmett! Egentlig skulle jeg spise middag der også, men vi alle ble for mette av lunsjen så det droppet vi bare.
23. desember – jeg og lillesøsteren min pyntet juletreet hos besteforeldrene våre og spiste samtidig en herlig Tikka Masala-gryte til middag. Grøt er ikke helt min greie (til middag) fordi jeg ikke tåler så mye melk!
24. desember – julaften! Vi dro til to kirkegårder for å tenne lys på gravene til avdøde slektninger, så spiste vi pinnekjøtt til middag. Senere på kvelden dro jeg og lillesøsteren min til besteforeldrene våre og moren vår for å åpne opp gaver og slappe av.
26. desember – vi hadde julelunsj hos besteforeldrene våre, noe som er tradisjon hver 2. juledag! Jeg spiste så utrolig mye, haha. Tror jeg gikk og forsynte meg rundt fem ganger eller noe.
28. desember – jeg og søstrene mine var drittlei av julemat, og tok derfor med oss kinesisk takeaway hjem og spiste sammen. Det var utrolig koselig!
30. desember – planen var at jeg og søstrene mine skulle til mamma for å spise middag. Det endte opp med at vi alle fire spontant dro en tur til Sverige! Da vi kom hjem igjen bestilte vi pizza og spiste sammen. En kjempefin dag!
31. desember – jeg spiste en god nyttårsmiddag hos besteforeldrene mine, men var dessverre dårlig hele dagen. Jeg hadde egentlig planer om å dra ut og sånt, men det ble det ikke til.
1. januar – min siste dag i Harstad, og selvfølgelig dagen jeg våknet opp med et migreneanfall. Det var helt grusomt, og jeg lå mye i senga den dagen. Etterhvert som jeg hadde fått sovet vekk mye av migrenen, spiste jeg middag hos besteforeldrene mine. Det var fint å besøke dem en siste gang før jeg skulle dra!
Haha, huff… Jeg var ekstreeemt dårlig her.
Dagene raske avgårde med et lite vindpust, og jeg ble utrolig lei meg da jeg kom tilbake til Oslo. Heldigvis kommer jeg tilbake til Harstad i påskeferien, og til sommerferien! Det bare var så rart å snakke i telefonen med familien min her i leiligheten, mens jeg visste at de var hjemme hos seg selv i Harstad og jeg var sammen med dem for bare litt siden. Jeg er i det minste veldig takknemlig for at jeg har et par venner og ei tante her i Oslo! I Harstad har jeg jo forsåvidt bare ei venninne jeg henger med og snakker med jevnlig, mens i her har jeg tre Harstad-venninner i det minste.
I morgen er det duket og klart for den mest slitsomme skoledagen til nå, for da har jeg nemlig to forelesninger rett etter hverandre. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå med tanke på at jeg er helt død etter bare en forelesning! Har iallefall kjøpt meg en Bendit-smoothie som jeg kan drikke gjennom den første av dem, så litt motivasjon har jeg, haha.
Nå som jeg er en erfaring rikere fra det første semesteret, har jeg laget meg noen mål til det neste! Det første semesteret gikk i stor grad ut på prøving og feiling, og nå har jeg i det minste lært noe av det. Her er mine mål (og studietips til dere) for det andre semesteret:
Dette var forelesningsplanen fra 1. semester som jeg laget i Bullet journalen min!
* Møte opp på så mange forelesninger som mulig. Jeg har forstått hvor viktig det er å møte opp, og jeg merket stor forskjell fra da jeg hadde hatt en forelesning og da jeg hadde prøvd å ta fatt i pensumboka hjemme på egenhånd. Jeg husket også utrolig mye bedre det jeg hadde lært på forelesninger! Jeg måtte absolutt øve aller mest på det jeg hadde prøvd å lese til selv når jeg øvde til eksamen.
Eksempel: i dag hadde jeg tenkt å holde meg hjemme fordi jeg var i dårlig form, men jeg bestemte meg i siste liten for å dra likevel. Rett og slett fordi jeg hadde skuffet meg selv om jeg lot være! Jeg leste gjennom Power Pointen til forelesningen om morningen, men jeg er mildt sagt glad jeg dro likevel. Jeg hadde nemlig ikke skjønt bæra av enkelte lover skrevet på gammelnorsk/dansk, mens under forelesningen ble det gjennomgått, tolket og vist gode eksempler. Hvor mye bedre er ikke det? Nå skjønner jeg myyye mer enn jeg hadde gjort om jeg hadde prøvd å gripe fatt i det på egenhånd! Forresten så mener jeg ikke at om du er skikkelig dårlig, MÅ du dra på forelesninger likevel. Da er det jo ubehagelig, og ikke minst vanskelig å klare å følge med. Likevel, da jeg kom hjem i dag følte jeg en skikkelig mestringsfølelse! Noe jeg ikke hadde gjort dersom jeg gav etter og holdt meg hjemme. Og det gikk jo helt fint, selv om jeg ikke følte meg helt topp før jeg dro.
Et tips: ikke tenk “jeg får se om jeg drar på forelesningen i morgen eller ikke” hvis du egentlig ikke har lyst, ikke orker eller føler deg litt slapp osv. Ha en global beslutning på det, altså; “hver gang det er forelesning, så møter jeg opp” istedet for “jeg får se det an når det nærmer seg“. Man har jo helt klart lov til å holde seg hjemme om man blir syk eller noe sånt, men når du ikke orker eller har særlig lyst; gjør det likevel! Du vil føle deg mye bedre når du kommer hjem når du vet at du gjorde noe du ikke hadde lyst til, enn om du bare satt hjemme og sløvet hele dagen uten grunn.
* Repetere og oppsummere etter hver forelesning. Dette lærer jeg også mye av å gjøre! Å prøve å oppsummere det jeg har lært, i tillegg til å gå gjennom notater og powerpoints etter forelesningene.
* Jobbe mer sammen med andre, så fremt det lar seg gjøre. Det er veldig lurt å samarbeide med andre studenter, repetere til hverandre og jobbe sammen. Man lærer utrolig bra av det, og ser ting fra flere perspektiver. Jeg kan ikke akkurat “tvinge” mine medstudenter til å gjøre det, så dette er ikke et mål jeg SKAL leve opp til, men jeg kan i det minste prøve!
* Lese og øve mer utenfor hjemmet. Skolen har tross alt noen flotte tilbud som bibliotek og andre arbeids- og leseplasser. Det er mindre motiverende å sitte hjemme å øve til eksamen og å lese generelt. Når jeg tar steget og drar en plass for å faktisk gjøre nøyaktig det, er det enklere å få det gjort også. Sitter jeg hjemme, er det så utrolig lett å prokrastinere!
* Study tracker hver måned. Jeg har tegnet et oppsett i bullet journalen for study tracker i januar, altså; jeg skriver hver dag ned hvilke studierelaterte ting jeg har gjort. F.eks: vært på forelesning i markedsrett og etikk, lest pensum i markedskommunikasjon, jobbet med eksamen osv. Man føler seg ekstra flink og ikke minst “bundet” til å gjøre noe studierelatert fordi det skal skrives ned! Dersom jeg ikke har gjort noe som helst studierelatert en dag, skriver jeg “FRI ❤︎”, for det er faktisk greit det også av og til.
* Bruke hverdagen til studier, og helgene til fritid. Er det noe jeg ikke liker å gjøre, så er det å bruke tiden min i helgene på å jobbe med skolen når jeg fint kunne ha gjort det i løpet av de andre ukedagene. Man må selvfølgelig ta litt pauser i hverdagene, og det er helt greit! Men en onsdags ettermiddag kan jeg heller fint bruke et par timer på å lese eller jobbe med oppgaver istedet for å surre rundt i leiligheta, spille Candy Crush og ikke egentlig gjøre noe som helst.
Jeg håper at mine mål til en viss grad kom til nytte for de av dere som går på skole eller studerer! Foreløpig har jeg møtt opp på 3 av 3 forelesninger, så jeg er godt i gang der, haha. Den holdningen jeg hadde og beslutningen jeg gjorde i dag, er jeg ganske stolt over med tanke på hvordan det var forrige semester!
Jeg er faktisk litt usikker på ukas høydepunkt, men kanskje det å begynne på skolen igjen? Ellers fikk jeg i dag høre at pelsdyrnæringen skal avvikles i Norge. Hurra!!! NOAH og alle som har støttet og møtt opp på fakkeltogene har gjort en god jobb, og det har helt klart gitt resultater. Det var virkelig på tide!
Eksamensresultatene mine! Jeg ble så overlykkelig da jeg både fikk B i marked og samfunn og A i forhandling og påvirkning, helt sykt sier jeg bare. Aldri hadde jeg trodd at resultatene skulle bli SÅ bra!
Ukas nedtur:
Humørene jeg har vært i, helt klart. Jeg har vært både sint, oppgitt, trist og generelt kjent på mange negative følelser og tanker denne uka. Det er ikke noe særlig gøy, for akkurat nå har jeg jo utrolig masse å være glad for, så hvorfor er jeg ikke det? Blir nesten i enda dårligere humør av å tenke at jeg har alle mulige slags grunner til å være lykkelig akkurat nå, og at jeg ikke bør være lei og sint. Men sånn er det, og jeg må nesten bare finne meg i det, nå begynner jeg jo straks i terapi!
Ukas innkjøp:
Romduft fra Kremmerhuset! Den lukter mango og fersken, og det er så herlig å komme inn i leiligheta å kjenne at det lukter godt. I tillegg har jeg kjøpt en fredslilje som står så fint ved siden av TVen. Jeg syntes selv at det ser så mye finere ut i det området nå, planter og blomster gjør virkelig susen!
Jeg dro også selvfølgelig en tur innom Lush her om dagen der jeg kjøpte den ferske ansiktsmasken Cupcake og kroppsskrubben Rub Rub Rub. Det ble en liten spakveld samme dagen for å si det sånn, haha! Jeg elsker den kroppsskrubben forresten. Den vil jeg virkelig anbefale!
I går kveld og natt var vi ute, så i dag har jeg rett og slett vært ganske hangover. Det har iallefall vært deilig å få slappet ordentlig av i det minste! Nå lader jeg bare opp til ei utfordrende uke, så sees vi snart igjen. Jeg håper dere alle har hatt ei fin uke!
Jeg ble medlem i NOAH for rundt et år siden. Det betyr at jeg betaler et månedlig beløp i støtte, som nå er 50,- per måned. Selv om det ikke er mye, så er litt bedre enn ingenting! Grunnen til at jeg støtter NOAH er fordi jeg er opptatt av dyrevern og dyrevelferd. Noen vil kanskje si at det virker dobbeltmoralsk av meg med tanke på at jeg spiser kjøtt. Jeg ønsker kanskje å bli vegetarianer en dag om jeg klarer det. Foreløpig kutter jeg ned på kjøttinntaket, og er bevisst på det. Det er dessuten sunt for kroppen og miljøet også! Jeg har minst en kjøttfri dag i uka tross alt, og det kommer jeg til å fortsette med om jeg så skulle finne ut at jeg ikke vil bli vegetarianer en dag.
Det jeg også har mye fokus på er at jeg er imot pelsindustrien, dyr på sirkus og dyretesting. Ikke minst også at jeg ønsker at det skal innføres flere dyrepoliti rundt i Norge. NOAH har mange forskjellige saker innenfor dyrevelferd de jobber for, og imot! Neste lørdag skal jeg for eksempel møte opp på markeringen mot skyting og utrydding av ulv utenfor Stortinget. Jeg håper du som bor i Oslo også vil møte opp på det! Les mer om arrangementet på Facebook HER.
Takk for den fine responsen jeg fikk på gårdagens blogginnlegg! Hensikten med innlegget var å få psykisk helse mer fram i lyset, og i tillegg strekke ut en hånd og snakke for flere av de som sliter med sosial angst. Når jeg skriver om psykiske vansker, er det gjerne dette som er hensikten hver gang!
Denne uka har gått veldig raskt, og jeg kjenner at jeg gruer meg litt til den neste. Jeg blir nemlig dødssliten bare av en forelesning, og sliter virkelig med å konsentrere meg den siste halvtimen. På onsdag skal vi ha to forelesninger etter hverandre, i det samme faget. Det blir en utfordring, helt klart! Heldigvis er faget markedskommunikasjon, og det har jeg jo stor interesse for.
Denne helga slapper jeg av, og det blir herlig. Jeg går rundt og tror at det er lørdag i dag, også blir jeg like overrasket hver gang jeg innser at det bare er fredag! Tidligere var jeg og Mathias på Cocoa-kafeen som ligger i nærområdet. Jeg har hatt lyst til å dra dit igjen kjempelenge fordi jeg ikke prøvde ut kakaoen første gang jeg var der, og hva tror dere jeg gjorde i dag? Jeg drakk smoothie der… Haha. Neste gang da!
Jeg dro ikke til byen tidligere i dag, så jeg gjør det enten i kveld eller i morgen. Ellers har jeg hatt en utrolig bra uke. For det første fikk jeg kjempegode karakterer i fagene fra 1. semester, jeg fikk et tips om at jeg kunne søke om ekstra stipend og jeg skrev blogginnlegget om sosial angst i går som nådde ut til mange!
HALLO!!!! Folkens!!!! Jeg har nå fått karakterer i alle fagene fra første semester, og gjett hva? Jeg har fått en C, to B’er og en A! Faktisk kan jeg nesten ikke tro det, og jeg trodde at det hadde gått mye dårligere! Da jeg fikk min aller første A idag, holdt jeg på å begynne å gråte, for jeg trodde innerst inne at jeg akkurat hadde bestått, eller at det høyeste resultatet ville vært en D isåfall. Med andre ord har jeg fått en firer, to femmere og en sekser! Det er det sykeste jeg har opplevd på skolen med karakterer siden andreåret på videregående, haha.
Det aller rareste er at i det faget jeg fikk A på eksamen i, var på en måte todelt. Det heter forhandling og påvirkning, og jeg var ikke på en eneste forelesning i forhandling, kun påvirkning! Alt i forhandling gjorde jeg selv på egenhånd, og jeg er virkelig sjokkert over at det endte opp så bra med tanke på at vi nesten kun fikk forhandlingsspørsmål på eksamen. Jeg kommer så klart ikke til å gjøre det igjen altså, men jeg er helt målløs over resultatet!
Jeg kan ikke si annet enn at jeg nå har lov til å være skikkelig stolt over meg selv, og at jeg skal feire i dag! Jeg skal feire med å ta meg en tur til byen alene (gruer meg) for å kjøpe ei ansiktsmaske og ei flaske vin. I tillegg står tandoorigryte på menyen idag, så jeg har virkelig noe å se fram til!
Sosial angst er noe som oppleves av veldig mange mennesker. Jeg er som dere vet en av dem. Det gjør at jeg finner det vanskelig å benytte meg av kollektiv transport, å være i folkemengder, å dra på skolen og på forelesninger og generelt være sosial. Det ligger jo i ordet, at man er redd for å være sosial. Man er redd for å bli ydmyket, for å dumme seg ut, for at andre skal tenke eller si noe negativt om en, at man skal bli lagt merke til.
Det desidert “verste” jeg gjør i hverdagen er å dra på forelesninger. Bare det å stå på busstoppet å vente før jeg drar, gjør at jeg skjelver og sliter med å holde en jevn pust. Hva er det egentlig jeg er så redd for?
Nå vil jeg bruke busstopp-eksemplet og vise dere hva jeg egentlig tenker i den situasjonen: jeg må passe på at jeg står rett opp og ned, helt normalt. Ser jeg normal ut nå? Jeg legger merke til pusten min som er ujevn, og at det er vanskelig å puste. Nå må du puste rolig inn, så rolig ut. Med magen. Kom igjen. Ingen må se at jeg sliter med å puste, da vil de tro jeg er sliten og ikke eier kondis. Kikker de andre på meg nå? Merker de at det er noe med meg? Kanskje de syntes at klærne mine er helt fargekræsj. Babyrosa vintersko og oransjefargede votter, faen. Hva er det jeg tenker på?! Hvorfor går jeg ut i offentlighet sånn? Nå vil jo alle tro at jeg ikke eier fashion sense i det hele tatt. Nei herregud, slutt å tenk sånn. Jeg bryr meg jo ikke om hvordan andre ser ut. Men jeg er jo ikke alle andre…
Jeg tenker stadig at folk gir seg jo blanke i hvordan jeg ser ut, om jeg så måtte ha oppført meg litt “rart” eller noe sånt. Selv bryr jeg meg jo overhodet ikke om hvordan andre ser ut eller hva de gjør, så hva er oddsen for at andre mennesker bryr seg litt for mye om det jeg gjør? Og hva så om andre tenker noe negativt om meg? Disse revurderingene av tankene gjør jeg hele tiden, og de fungerer jo til en viss grad. Jeg hadde sikkert vært 100% hjemmeværende om jeg ikke hadde klart å tenke på den måten. Jeg presser meg ut i offentlighet uansett, for jeg vet at det blir verre jo mer jeg unngår å gjøre det. Det har jeg helt klart fått erfare, for jeg kom tross alt inn i en såkalt ond sirkel i høst da jeg begynte å la være å dra på skolen, og istedet lese alt av pensum hjemme. Det var ufattelig slitsomt å lese alt på egenhånd, men det var jo verdt det for at jeg skulle slippe angsten. Eller?
Som psykologen min fortalte meg, gjør vi alle (og spesielt vi med angst) vurderinger før vi skal gjøre ting. “Er jeg i form til å dra? Trenger jeg egentlig å dra? Er det vits? Neeei, jeg kan jo bare lese hjemme. Jeg får jo ikke så mye utbytte av å dra på forelesninger uansett. Og dessuten så slipper jeg jo den angsten da“. Ja, dessuten så slipper jeg den angsten da.. Men det stemmer jo ikke helt, for egentlig setter jeg den på vent. Faktisk så forverrer jeg den bare! Fordi neste gang jeg skal dra ut, føles det enda vanskeligere, og jo lettere er det da å holde meg hjemme igjen. Selv om jeg får den “YES, jeg slipper å dra”-boosten med en gang jeg har bestemt meg for å la være, går den gleden raskt over. Jeg begynner senere å tenke “søren, jeg skulle jo bare ha dratt“. Og hva gjør det med meg? Jo, det drar meg enda lengre ned. Da skuffer jeg meg selv, og kanskje til og med andre også.
Det viktigste tipset mitt til deg med angst (spesielt sosial angst) er: kom deg ut likevel! Jeg er fullt og helt klar over at det er det letteste på jord å si det med ord, men å derimot gjøre det; det er dritvanskelig. Hver eneste gang jeg står på det forbannede busstoppet, så tenker jeg “åh nei, jeg skulle bare ha holdt meg hjemme likevel. Jeg har jo fortsatt sjansen til å gå tilbake“. Det er faktisk et under at jeg likevel blir stående der, går inn på bussen og drar avgårde til skolen. Det føles kanskje ikke alltid så utrolig bra å ha gjennomført det du var redd for, men det gjør iallefall ingen skade å ha gjort det, gjør det vel? Du blir kanskje veldig sliten av det, men nå er det gjort! Skjedde det du var redd skulle skje? Mest sannsynlig ikke. Ikke alle mennesker er drittsekker vet du! Jeg hater egentlig å høre denne setningen, men den har noe i seg likevel; vi må begynne å gi litt mer faen.
Og med dette sagt, så er jeg ikke kurert for angst. Jeg er jo som sagt fortsatt redd for å dra på skolen, for å ta buss og trikk, for å gå langs Karl Johan og for å spise ute. Sånn er det bare, og det er helt klart slitsomt. Det tærer selvfølgelig på! Men jeg kan ikke la det stoppe meg fra å gjøre disse tingene likevel, for det blir så mye verre om jeg lar være å gjøre det. Husk det alle sammen! Lar du vær, blir det verre. Hver gang noen sier det til meg, at jeg rett og slett bare er nødt til å presse meg til å gjøre det jeg ikke har lyst til, så har jeg lyst til å kaste opp. For hvem i alle dager vil motvillig gå med på noe de langt ifra har lyst til å gjøre, eller er kjemperedde for?
Det er så klart slitsomt å leve sånn. Jeg frykter til enhver tid at andre skal legge merke til meg, at andre skal syntes jeg er rar, dum eller at jeg gjør noe galt. Det å bestandig være veldig påpasselig med hva du gjør, hva du sier og hvordan du kler deg, det er noe man blir sliten av. Jeg gjør alt for å ikke skille meg ut, hverken med å kle eller sminke meg vågalt eller annerledes, snakke for høyt eller si noe dumt. Hver gang jeg skal dra på forelesninger, drar jeg så tidlig at jeg skal kunne slippe å måtte gå inn i et klasserom med mange øyne rettet mot meg. Jeg vil at det skal være mange ledige plasser sånn at jeg kan velge uten å måtte sette meg ned sammen med noen fremmede. Hvor teit ville jeg ikke vært da, liksom? Men på en annen side; hvilke signaler gir jeg til andre når jeg setter meg helt bakerst i et hjørne, borte fra mengden? Jo, “hun der vil ikke sitte sammen med noen, hun ser sur og misfornøyd ut“. Folk kan jo ikke automatisk forstå at jeg satt meg nøyaktig der fordi jeg ikke tørr annet, kan de vel?
Jeg vet at det er utrolig mange mennesker som sliter med det samme. Vit at dere ikke er alene! Og jeg sier det nok en gang: lar du vær, blir det verre. Bli flink til å tenke over; det jeg er redd for, er det fakta? Er det sånn det egentlig er? Hva er oddsen for at det jeg frykter faktisk kommer til å skje? Fasiten er at oddsen er ganske liten. Og hva så om du “dummer deg ut”? Det gjør vi alle mennesker en gang i blant. Hvordan skal vi lære om vi ikke tørr å feile?
