Torsdag 16. mars klokken 04:00 var det på tide å stå opp. Jeg hadde sovet i ca. to og en halv time, for som jeg har sagt før, får jeg aldri sove ordentlig før jeg skal ta førsteflyet morgenen etter. Flyet vårt lettet på vei til Oslo før klokken 7 om morningen, og da vi var framme i Oslo måtte vi vente i over 6 timer! Dette var den billigste måten å gjøre det på. Da vi omsider var framme på Heathrow flyplass i England, ble vi henta av en sjåfør som kjørte oss hele veien til hotellet vårt i Birmingham.
(Dette bildet ble tatt på bilturen til Birmingham)
Dere kan tenke dere den herlige følelsen det var å sjekke inn på hotellet, finne oss til rette og legge seg ned i senga og chille. Det hadde vært en sykt lang dag, vi var trøtte, slitne og sultne. Det aller første jeg ville gjøre var å prøve å finne en matbutikk, så vi vandret en stund til vi fant Tesco. Der kjøpte vi vann, cola og banan.
På veien til matbutikken hadde vi sett en Subway, og vi tenkte å ta med oss kvelds derfra fordi vi ikke helt orket å spise ute.
Dette var så syyykt herlig. Å endelig være framme, å ha hele ferien foran oss og ikke minst en kjempegod Subway før ei lang og god natts søvn!
Jeg våknet som vanlig ganske tidlig dagen etter, men bestemte meg for å la Mathias sove i fred mens jeg tok en dusj og gjorde med klar til dagen. Denne dagen dro vi på kjøpesenteret The Mailbox, som var rett ved siden av vårt hotell.
Seee så fint!
Som jeg skrev mens jeg var der borte, skulle egentlig Mathias delta på masterclass med artisten vi skulle på konsert til. Meeen før vi skulle dra, tok vi en drink.
Da vi var ferdige med drinkene, var det en halvtime til masterclasset skulle starte, og dette stedet var en halvtimers gåtur unna, men siden vi ikke var kjente og Google Maps av og til kunne surre litt, ville vi ta taxi eller Uber. Vi fant altså ikke ut av dette her, vi måtte laste ned apper, forhåndsbestille osv osv. Det endte med at vi ikke fant ut av det, og at vi hadde kommet aaaltfor sent hvis vi hadde funnet ut av det. Det er skikkelig kjipt altså… For dette er jo favorittartisten til Mathias ever liksom. Det er som at jeg skulle sett for meg at jeg måtte gått glipp av å møte The Weeknd.
Etter litt surking, dro vi heller ut og spiste på en litt finere restaurant før konserten begynte klokken 6. Mathias spiste biff, og jeg spiste BBQ spareribs, så da ble humøret litt bedre igjen etterpå. Etter maten var det på tide å gå til konserten! Først spilte oppvarmingsbandene, og helt til slutt artisten Plini.
Plini og gitaristen
Etter en lang konsert med ståing, heteslag og null vann, fikk jeg såklart et migreneanfall da vi kom til hotellrommet igjen. Heldigvis skjedde det akkurat da, på kvelden! Så lur som jeg er, tok jeg faktisk med migrenemedisin. Til tross for at det er noen måneder siden siste anfall. Jeg tok en tabellett, sovna og våkna dagen etter. Da var migrenen borte! Jeg måtte likevel bruke solbriller da, fordi synet ikke var 100% klart.
Så var det på tide å sjekke ut av hotellet i Birmingham, og komme oss til togstasjonen for å dra videre til London!
Birmingham New Street Station. Det var svæært, og veldig fancy.
Så tok jeg tog for første gang i mitt liv, og det var ikke så spesielt. Særlig ettersom vi IKKE HADDE VINDUSPLASS!!!! Åååh, da ble jeg så sint at jeg heller ville sove, og det gjorde jeg. Nesten hele den en og en halv timers lange togturen til London, Paddington.
Da vi kom fram var det ikke bare bare. Vi ante virkelig ikke hva vi skulle gjøre nå, hvordan man tar undergrunnsbane, hvilken undergrunnsbane vi skulle ta og sånne ting. Vi var ganske lost der borte i Paddington med andre ord. Etter mye gåing kom vi til en undergrunn, vi kjøpte Oyster cards og spurte en mann hvilken tube vi måtte ta. Herregud så langt vi gikk etter det. Jeg var gloheit, sliten, føttene verket og alt på en gang. I tillegg prøvde jeg å ikke stresse for mye på grunn av migreneanfallet jeg fikk natta før, men ENDELIG kom vi fram til hotellet til slutt.
Så kommer mer om London senere!
