Jeg er faktisk dritt lei av meg selv. Den grunnleggende evnen til å stå opp for meg selv og andre, uttrykke hva jeg mener, diskutere med andre – den evnen finnes ikke hos meg. Grunnen til det er at følelsen av at andre er sinte på meg er så grusomt fæl, og det er det akkurat det som ligger bak alt dette. Det tok mange terapitimer før jeg og terapeuten kom til bunns i det, men det gir utrolig mye mening!
Jeg gjør ting svært komplisert, og jeg gir meg selv mye dritt hele tiden. Det blir liksom aldri bra nok. Jeg sitter alltid med en følelse av at jeg har gjort noe galt, at jeg ikke har gjort nok, at noen er misfornøyd med meg eller sinte på meg. Grunnen til at jeg er så streng med meg selv er fordi det føles mye bedre at jeg er sinna enn at andre er det. Jeg har hele livet følt at jeg og min mening ikke har betydning, eller er verdt noe. Så hver gang jeg for eksempel i gruppeterapien blir spurt hva jeg syntes om en gitt situasjon, blir jeg litt satt ut. Jeg vet ikke hva jeg skal si, og jeg tenker bestandig “hva jeg mener betyr jo ingenting, kan de ikke bare glemme det? Kan de ikke bare ignorere at jeg sitter her?”.
Ofte tenker jeg at nok er faen meg nok, men så kommer det til stykket, og da feiger jeg ut. Hver eneste gang. Klarer ikke å åpne kjeften, og lar meg undertrykke. Og etterpå blir jeg sint. Aller mest på meg selv. Hvorfor klarer jeg ikke? Hvorfor er jeg sånn? Hvorfor er jeg svak? Det er lett å tenke annerledes når man sitter alene eller ikke er i en slik situasjon, at så klart klarer man å stå opp for seg selv. Men virkeligheten gjenspeiler noe helt annet.
Herregud, som jeg skammer meg over at det er langt over en uke siden sist jeg blogget! Jeg har tenkt på bloggen hver dag, tro meg. Det bare er så vanskelig å uttrykke meg for tiden, og jeg har det både bra og dårlig. Dårlig fordi jeg føler meg stuck, men jeg er redd for fremtiden og ser ikke lyst på ting. Bra fordi jeg sakte men sikkert bryter litt ut av skallet mitt. Dette innlegget er derfor rett og slett en oppdatering over ting som har skjedd den siste tiden!
Jeg har avsluttet abonnementet mitt hos Fresh Fitness, og har begynt å trene hjemme på egenhånd. Ut februar har jeg likevel mulighet til å trene på treningsstudioet, så da har jeg planer om å benytte tredemølla noen ganger mens jeg kan! Uansett, for det første sparer jeg 249 kroner i måneden, og for det andre får jeg bedre utbytte av å trene hjemme. Jeg tør å pushe meg selv mer, og å grynte og pese om jeg må. Den eneste ulempen er at jeg ikke får jogget eller løpt noe, nå om vinteren på glattisen er det bare å glemme! Ser skikkelig frem til sommeren da jeg kan begynne å jogge utendørs!!
Jeg har mye bedre treningsvaner nå som jeg trener hjemme, og dørstokkmila er ikke like lang ettersom jeg har yogamatter og treningsball i samme rom som jeg (alltid) oppholder meg i. Faktisk trener jeg 3-4 ganger i uka! Det innebærer så klart ikke kun styrketrening, men også yoga i ny og ne.
Haha, som sagt…
Det ser lyst ut med tanke på å bli ferdig med arbeidskravet fem dager før det egentlig skal leveres inn. Det eneste som gjenstår nå er å klippe og redigere et intervju og en oppfølgingsvideo (det er dette som tar lengst tid), og ta to portrettbilder samt redigere dem! På to uker skal jeg nok klare det, men det blir stress å ferdigstille alt. Det skal uansett bli skikkelig godt å ha det ute av verden, og å begynne med “de ekte” sakene; nemlig de store eksamensoppgavene.
Et miljøportrett av Mathias i studio! Jeg er fortsatt usikker på hvilket portrett jeg skal velge, men det står mellom dette bildet og to andre. Det der er så vanskelig, man vil jo gjøre det best mulig!
Jeg har et elsk-hat-forhold til gruppeterapien. Den gir meg faktisk noe, men den er jævlig utfordrende. Det å bli “tvunget” til å snakke høyt om følelsene og tankene sine til andre som skal høre på, er skikkelig fælt. Det som hjelper er jo å faktisk ha gjort det, å få tilbakemeldinger fra de andre pasientene og terapeutene, og ikke minst at andre også deler erfaringene sine. Man føler seg tvert ikke så alene lengre! Jeg kan tenke meg at gruppeterapi er superfint for de fleste typer psykiske vanskeligheter, særlig sosial fobi, depresjon, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser etc.
Det er som regel når jeg er på mitt blakkeste at alle utgiftene kommer. Da jeg sjekket saldoen på kontoen i går fikk jeg litt sjokk. Helt til jeg sjekket kontoutskriften, så klart. Det er forsikringer, månedskort til transport, vaskekort som må fylles på, mat som må handles, Spotify, Netflix, TV2 Sumo… Det blir plutselig veldig mye på en gang! “Heldigvis” har jeg betalt nesten 1000 kroner for mye over egenandelen til frikortet, så forhåpentligvis får jeg det beløpet tilbake snart, også er det jo ikke helt krise med tanke på at stipendet kommer om ni dager. Håper for guds skyld at ekstrastipendet snart blir innvilget, I really need it!!!
Jeg har den siste tiden blitt veldig sikker på hva jeg aller mest ønsker å jobbe med, og det er innholdsproduksjon. Å jobbe kreativt er noe som gir meg utrolig mye mestringsfølelse om jeg får til noe bra! Jeg vet at jeg ikke er så aller verst på tekst og foto, og nå begynner det å komme seg litt på filmstadiet også. Tenk så gøy å faktisk kunne jobbe med det på ekte, og “do it for a living”!
Som regel har jeg perioder der jeg spiser eller drikker veldig mye av en ting fordi jeg har blitt hekta. Det har både vært leverpostei, Norvegia, paprika, kakao, bananer, kjeks, iskrem, smoothie bowls, jordbær med fløte, og lista er lang. Akkurat nå har jeg en stor greie for gulrøtter! Sist gang var det is som var tingen, men det har vært så ufattelig kaldt den siste tiden at is-cravingene har forsvunnet litt. Gulrot er jo ikke det verste å få i seg da!
En siste ting er at jeg ergrer meg over er at plantene mine er vanskelige å ha med å gjøre nå på vinteren, og jeg er livredd for at de skal takke for seg snart. Yuccapalmen min ser ikke ut til å bli fornøyd uansett hva jeg gjør, min 1,5 år gamle minikaktus har dødd (de der miniplantene er IKKE lett å ha med å gjøre syntes jeg, særlig ikke sukkulenter), og den lille arekapalmen ser IHVERTFALL ikke ut til å bli fornøyd.
Til min store overraskelse har Peperomia Rain Drop-planten klart seg godt, og den er snart 1 år gammel! Den ser riktignok helt annerledes ut i forhold til da jeg kjøpte den fordi noen blad er borte og noen nye har kommet i løpet av det året jeg har hatt den. Kanskje det er på tide å potte den om snart? Personlig har jeg null erfaring eller kunnskap om ompotting, må jeg kjøpe en svær sekk med jord eller?! Kan jeg bruke den samme potta som før? Haha, jeg har så mange spørsmål..
Jeg hadde rundt halvveis i 2018 en liten update på om jeg hadde klart å opprettholde og gjennomføre nyttårsforsettene mine for året. Jeg ønsker å gjøre det samme nå som året har gått. Klarte jeg egentlig å oppnå målene?
Denne gikk mye opp og ned. Jeg hadde en god periode med masse vegetarmat på sommeren der jeg både kjøpte inn næringsgjær, dijonsennep, peanøttsmør osv. Hver gang jeg er inne i en sånn periode, skjer det et eller annet som gjør at det bare dabber av. Jeg vet ikke hvorfor, og vegetarmat trenger jo ikke å være smakløst eller stygt! Jeg har tross alt funnet flere vegetarretter- og alternativer jeg liker. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å spise veggismat i det siste, og er villig til å prøve og å smake på mye forskjellig for å finne noe som faller i smak.
Trene yoga en gang i uken ✔️
Denne klarte jeg utrolig nok å fullføre. Det var så klart uker hvor det ikke passet overhodet, som for eksempel på ferie, eller under sykdom. De ukene det passet seg ble det yogaøkter 1-2 ganger i tillegg til trening!
Møte opp på minst halvparten av alle forelesninger ✔️
Yaaas! Jeg tror da det, haha. Etter at jeg ble kjent med kollokviegruppa ble det plutselig mye lettere å dra på forelesninger ettersom jeg ikke trengte å dra alene hver gang. Kollokviegruppa er best 💓
Drikke mer grønn te ✔️
Tja, jeg vet faktisk ikke om jeg kan si jeg har gjort dette eller ikke. Jeg har vel egentlig drukket like mye som før? I varme perioder ble det så klart blitt veldig lite tedrikking da!
Være mer sosial ✔️
Check! Jeg var faktisk mere sosial, og ble flinkere til å finne på ting med andre. Det er jo veldig gøy å være sammen med venner! Dessverre har dette dabbet ganske sterkt av nå, og jeg er for det meste hjemme, og så klart av og til på skolen og i terapien på Ullevål. Heldigvis har jeg og M hverandre her i Oslo, så jeg blir jo ikke helt alene da!
Gjøre det finere i leiligheta ✔️
Jeg har klart å gjennomføre dette nyttårsforsettet også! For meg er det så viktig å ha en fin, koselig plass å bo på. Det kan virke ganske overfladisk, men det er jo fakta. Nå har jeg endelig hengt opp nye gardiner i grønn velour, og jeg ELSKER dem! De gjorde virkelig hele leiligheten. I tillegg har jeg kjøpt flere pynteputer med fine trekk, prøvd å kvitte meg med unødvendige gjenstander og blitt flinkere til å stelle med plantene mine (krysser fingrene for at ikke alle dauer i løpet av vinteren).
Skrive dagbok hver dag ✔️
Dette målet ble det ingen overraskelse at jeg klarte. Jeg kjøpte meg nemlig dagbok for 2018 like før årsskiftet, og det er faktisk ingen sider i den som er tomme! Det jeg elsker med å skrive dagbok er at jeg får reflektert over dagen, og det får meg til å sette mer pris på de positive tingene den har inneholdt, og ikke minst få ut eventuelle negative følelser. Dessuten er jeg som dere vet en person som virkelig elsker å mimre, og å se tilbake på ting. Det får jeg muligheten til ved å skrive dagbøker! Jeg skal gjøre akkurat det samme i 2019.
Ha spa-dag to ganger i måneden ❌
Well, dette var jo ikke egentlig et veldig viktig mål, men heller et slags “pyntemål” på lista. Jeg har på en måte spredd alle spa-gjøremålene på forskjellige dager. Ansiktsmaske en dag, barbering en annen, napping av bryn en annen, kroppsskrubb en annen dag osv. Så jo, jeg har vel på en måte gjennomført dette forsettet, men ikke slavisk to ganger i måneden.
Ta flere polaroidbilder ❌
Jeg var superflink til å ta polaroidbilder i starten av året, og det dabbet veldig av da våren og sommeren kom. Det er skikkelig kjipt, for jeg er som sagt utrolig glad i å se på bilder! Det er vel bare det at jeg ikke orker å ta med meg polaroidkameraet noen steder, forsåvidt ikke speilreflekskameraet heller (med mindre det er noe helt spesielt).
Så, 6 av 9 mål er nådd! Er ikke det greit, så vet ikke jeg. Det er helt klart gøy å ha mål, og særlig når man klarer å oppnå dem. Likevel er ikke nyttårsforsettene mine de mest alvorlige målene her i livet, så jeg tar det ikke veldig seriøst. Og spadag-målet var jo egentlig bare tull, haha! Det blir spennende å se om jeg oppnår noen av nyttårsforsettene til 2019 da, de kan dere lese HER.
Jeg vil først starte dette innlegget med å meddele at min flotte venninne Emilie har gitt ut musikk! Det var så rart og fint å se at hun har sin egen artistside på Spotify, og at jeg hører på HENNES SANG der inne!!! Uansett, hør He Follows Me av Woodplace, den er så fin.
Klikk på bildet for Spotify-link!
Og dere, jeg har lånt noe som kalles for en gimbal på skolen. Det er en stick/et stativ jeg fester mobilen på som jeg holder mens jeg går, løper eller er i aktivitet generelt. Det blir veldig fin flyt i videoer, og den kommer godt med til oppgavene jeg holder på med! Sånn seriøst, det er noe av det kuleste utstyret, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde en sånn til eget bruk. Litt kjipt at de koster 1500 til 3000 kroner da!
I dag var det forresten karrieredager på skolen, og jeg møtte my school bff Ida for første gang på over en måned. Vi snakket både med hverandre og med bedrifter, men jeg rakk dessverre ikke å være der så lenge fordi jeg hadde en terapitime å rekke. Det er uansett fint å engasjere seg litt i karrierelivet, og det er utrolig flott at skolen vår steller i stand noe sånt for oss studenter! Vi har faktisk registrert oss til å delta på en ny workshop med Inveo i april, så det blir spennende.
I morgen blir jeg med M i studio for å filme når han tar opptak av Emilies vokaler (ja, hun med sangen!!), nemlig fordi jeg skal lage en video til arbeidskravet der jeg følger han mens han jobber praktisk. I kveld skal jeg intervjue han om det han driver med, og det blir en separat video. Veldig gøy, men også krevende!
Jeg HATER hvor lite jeg blogger i forhold til hvor mye jeg skulle ønske at jeg gjorde. Faktisk tenker jeg på bloggen og innhold hver eneste dag, men skjer det noe? Nope. Jeg begynner på sikkert hundre forskjellige innlegg, og gjør meg ikke ferdig med noen av dem. Så da blir det et sånn her innlegg denne gangen.
Nå har jeg fotografert alle bildene til kampanjen jeg skal lage i arbeidskravet, så nå gjenstår det bare redigering! Ellers gjør jeg veldig lite om dagene, selv om de raser avgårde. Jeg sliter med å komme meg opp om morgenen, tenker mye, har terapitimer, jobber med skolen og har et svingende humør. Altså har jeg det egentlig ikke så greit for tiden, men det er vel bare en liten periode. Sånn har jo de fleste det av og til!
Haha, dette bildet er CREEPY! Jeg og ei venninne fra klassen har hjulpet hverandre med arbeidskravene, og her stilte jeg opp for hennes prosjekt. Det ble veldig kule bilder, og de er ikke redigerte ennå! Forresten ser det ut som jeg er veldig oljete i ansiktet, men det er fordi jeg må bruke mye fuktighetskrem fordi jeg er skikkelig tørr! Så da vet dere det.
I morgen har jeg fri, men skal likevel både stikke innom Akademika for å lete etter to pensumbøker som blir nødvendig for eksamenløsningen, og i tillegg hjelpe ei venninne med bedriftsøkonomi og lage hjemmelagde kjøttkaker til middag. Håper at energinivået og humøret mitt kommer seg snart, det er slitsomt å gå rundt som jeg gjør nå! Tiden bare flyr, og jeg føler at jeg ikke får gjort nok av det jeg har tenkt til, og at jeg ikke strekker til.
I dag har jeg dessuten hatt veldig vondt i livmoren, og jeg er lei av det nå. Jeg krysser fingrene for at det går over snart! Det ødelegger så mye, særlig når det bare kommer helt brått på og varer i flere timer. Gruppeterapien ble derfor litt ekstra utfordrende i dag. Jeg må nok bare gi spiralen litt tid, og jeg ønsker jo så inderlig at det skal funke mot endometriosen! Hadde noe annet funket bedre, så hadde den vært ute for lenge siden, haha…
Av og til trenger man noen påminnelser i hverdagen. Noen ganger stresser vi og bekymrer oss unødvendig, og til og med uten av vi er helt klar over det selv! Dette er noen få setninger jeg må bli flinkere til å repetere for meg selv.
🧘♀️ Ting skjer uten at du har kontroll over det.
⛔️ Det som har skjedd, det har skjedd. Noen ganger er det ikke vits å bruke energi på å prøve å endre ting som allerede har funnet sted.
❤️ Du kan ikke gjøre alt, men du kan gjøre noe.
🤸♀️ Drit litt i hva andre syntes om deg, det er ikke mulig å tilfredsstille alle.
😊 Ærlighet varer alltid lengst, også på samvittigheten.
👹 Det finnes to typer mennesker her i verden: de som er snille mot servicemedarbeidere, og de som er slemme mot dem.
🌵 Sett pris på de små, fine tingene du har i livet.
For noen dager siden farget jeg håret mitt mørkebrunt, og det endte som forventet opp med å se ganske svart ut. Forhåpentligvis lysner det litt etterhvert, og jeg syntes det ser litt dumt ut med svart hår og mine lyse øyenbryn, det ser litt unaturlig ut.. Det skinner så klart litt rødt gjennom, men det må man regne med. Jeg hadde jo sikkert farget håret rødt tusen ganger, så det er ikke så rart den er vanskelig å bli kvitt/dekke over.
Det røde håret var fint, men jeg savner det ikke foreløpig. Man blir ganske fort lei av crazyfarger har jeg erfart! Etter å ha hatt mørkt hår i noen dager, trives jeg ganske godt med det. Jeg syntes jeg kler det ganske godt! Samtidig klarer jeg ikke helt å legge fra meg ideen om å prøve å være blondine for en periode, men det blir IKKE enda. Håret må få chille litt, og det blir så ufattelig slitt av så mye bleiking.
Sååå here I am! Ikke at det er en så veldig stor forandring, men det er da noe.
Uansett, i morgen begynner jeg med arbeidskravet for fullt. Jeg skal ta bilder av ei venninne for den ene kampanjen, det blir spennende! Den handler om plastisk kirurgi, og skal være litt provoserende. Selv om det hadde vært gøy å vise dere arbeidet mitt, strider det såpass mye mot markedsføringsloven og kan bidra til mye press, så derfor ønsker jeg ikke å gjøre det. Samtidig er den så overtalende at de fleste vil skjønne at det er absurd, og det vil bli satt i perspektiv. Dessuten skal den andre kampanjen være et slags “svar” til den første, og skal vise de negative konsekvensene av et sånt press. Jeg gleder meg utrolig mye til resultatet, og tror det blir en veldig gøy prosess!
Neste uke skal jeg filme Mathias mens han jobber i studio i to fulle dager. Ellers har jeg skole, terapi, og stikker kanskje en tur innom skolen mens det er karrieredager! Vi får se om anledningen byr seg, men jeg mistenker selv at jeg må bruke veldig mye tid på å jobbe med arbeidskravet de neste par ukene. Det er 34 dager til jeg må være helt ferdig, og den tiden går raskt nok når jeg har mye å gjøre.
Forresten så ble jeg SKIKKELIG sjokkert over at Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe skal få barn, og at hun er så langt på vei allerede! Tenk å klare å holde det skjult så lenge, all ære til dem! Jeg var bombesikker på at det bare var tull først, men jeg ble fort overbevisst. Syntes ikke det er så lenge siden Kristin laget en video om frivillig barnløshet og at hun ikke ønsket seg barn, og nå er hun plutselig snart høygravid! Ting forandrer seg, det skal være sikkert, haha.
Fotogleden har allerede blitt større etter at jeg begynte på skolen igjen. Jeg har nå skjønt en gang for alle hvordan blender, lukkertid og ISO henger sammen, så nå er det easy peasy å bruke manuelle innstillinger på kameraet! Jeg elsker når jeg føler at jeg har skjønt noe eller knekt en kode, haha. Sjekk de bildene av utsikten fra takterrassen da, det synet slår nesten pusten ut av meg hver gang jeg kommer opp dit! Tenk at ingen av bildene er redigerte, wiiii.
I kveld klarte jeg ikke å dy meg, og kjøpte hele Adobe-pakken for et år. Jeg er allerede skikkelig gira! Jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å bruke Photoshop og Lightroom mye til privat bruk, og Premiere kommer til å bli brukt mest i skolesammenhenger. Forhåpentligvis begynner jeg kanskje å lage noen videoer til bloggen etterhvert også? Det hadde vært gøy, særlig nå som jeg kommer litt inn i filming igjen via skolen.
På fredag hadde jeg min første skoledag. Dette semesteret skal jeg som sagt fordype meg i et valgfag, og det heter Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging. Det er virkelig perfekt for meg! Vi skal filme og fotografere, og ikke minst lære kjempemasse om prosessen rundt. Allerede nå har vi fått utlevert arbeidskravet som skal leveres i slutten av februar. Det skal leveres inn to filmer, to kampanjebilder og fire portrettbilder, så det er bare å hive seg rundt! Jeg må bli ferdig fem dager før deadline fordi jeg reiser til Harstad da, så litt stressa er jeg så klart.
Jeg har heldigvis en viss peiling på hva jeg både skal filme og fotografere, så i kveld skal jeg sitte med mer idèmyldring, i tillegg til å planlegge hvor, når, modeller, nødvendig utstyr osv. Faktisk gleder jeg meg veldig til å komme i gang! Det aller første jeg skal gjøre er å lage en tidsplan, og det er kjempeviktig at jeg klarer å bli ferdig med alle oppgavene innen 20. februar.
Dette semesteret blir nok det aller beste etter min mening, og jeg angrer virkelig ikke på at jeg valgte dette valgfaget! Jeg liker læreren, skolen, fagstoffet, området rundt skolen (spesielt Mathallen, hehehe), og noe av det aller diggeste er at jeg har sommerferie fra midten av april til august(!!!!).
Forresten er det betente operasjonssåret mye bedre nå. I går var det faktisk på sitt verste, rett før jeg skulle smøre det med kremen og oppdaget at trådene beveget veldig mye på seg. Da jeg nappet forsiktig i den ene tråden, datt hele stinget ut med en gang, YES!!! I morgest så det faktisk ikke betent ut lengre, og jeg tror virkelig det gjorde susen at stinget ble borte fra såret.
I dag fikk jeg dessverre et migreneanfall fordi jeg har stresset altfor mye, og søvnmengden har variert sterkt. Da var det bare å trekke seg tilbake, ta migrenemedisin og legge seg nedpå et par timer. Jeg føler meg litt bedre nå, men er fortsatt redusert og i dårlig form. Det hjelper sikkert med enda mer søvn i natt, og forhåpentligvis kommer jeg meg i gruppeterapi i morgen formiddag. Krysser fingrene!
I dag slo det meg at et av operasjonssårene ikke har grodd, mens de to andre har grodd helt fint. Det ikke-grodde såret var dessuten ømt, veldig rødt og gult/hvitt i midten. Jeg fikk med èn gang panikk, men hadde virkelig ikke lyst til å dra til legen med det. Under terapitimen jeg hadde tidligere, fikk jeg beskjed om å dra til legevakten i løpet av dagen. Jeg så meg dessverre nødt til å gjøre det etter noen timer, i frykt for at jeg måtte fjerne stingene på det skikkelig vonde området (OUCH?!?!).
Heldigvis (og takk gud for det) så de ingen behov for å fjerne stingene for å ikke pirke i et betent og vondt sår, men ba meg heller smøre såret med antibakteriell sårkrem to ganger daglig, og i tillegg å bruke plaster. Sånn sett slapp jeg jo billig unna! Da jeg omsider ble ropt opp på legevakten på venterommet, var jeg kjempenervøs for at de skulle gjøre noe som kom til å gjøre kjempevondt. Gjett om jeg er glad for at jeg skal pleie det selv!
Blid og fornøyd!
Det er så klart veldig kjipt at såret skal bli betent først nå etter en måned, men det er jo ikke det verste som kunne ha skjedd. Likevel føler jeg på en måte at det alltid er noe med meg. Er det ikke det ene, så er det det andre. Hva blir det neste? Neida, jeg krysser fingrene for at jeg har det greit en stund framover helsemessig!
I morgen tidlig skal jeg på skolen for første gang i 2019, denne gang på Westerdals. Jeg skal dette semesteret ha valgfag, og jeg har valgt Multimedial historiefortelling og visuell merkevarebygging. Det passer meg midt i blinken, og minner nok litt om fagstoffet jeg hadde på medier og kommunikasjon på videregående, med mindre jeg tar helt feil! Jeg ser utrolig nok masse frem til dette faget og semesteret, men jeg gruer meg noe sykt til å stå opp grytidlig imorgen. Har IKKE fikset døgnrytmen min enda, bare så det er sagt.
