Vet dere, jeg finner nesten hele tiden utlyste stillinger som forteller deg at du nærmest må være supermenneske for å passe inn. Du må være ekstrovert, sosial, utadvent, ha masse energi og være i godt humør hele tiden, kunne takle stress og kritikk på nivå med en murstein, være fleksibel, sette jobben foran hele livet også videre. Neida.. Selv om det nesten er sånn da! 

Men, hvor mange sånne mennesker finnes det der ute egentlig? Jeg har helt ærlig ikke erfart mange med alle disse kvalitetene! Sannheten er at en veldig stor del av befolkningen (kanskje særlig i Norge?) vipper mer mot å være introverte, tilbaketrukne, sårbare mot kritikk og stress, og har tendenser til sosial angst. Vel, alle kan bare ikke være supermennesker, kan de vel? Man er jo sånn som man er. Jeg tror personlig det er et fåtall av mennesker som kan vise til alle kvalitetene de fleste jobber er på utkikk etter. Og hva med resten? Joda, man vil jo som sjef eller eier helt klart at bedriften skal gå kjempegodt, og ha de beste ansatte. Men når skal vi lære at mennesker gjør feil til enhver tid, og at det blir for slitsomt i lengden å tvinge oss til å være noe vi ikke er, å presse fram kvaliteter som egentlig ikke ligger i oss av natur? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Foto: John T. Pedersen, Dagbladet

Sannheten er at: jeg er introvert, jeg er sosial til en viss grad, jeg er ikke så utadvent at jeg frivillig snakker med fremmede eller er den som tar kontakt, jeg er ikke full av energi til enhver tid, jeg er ikke i godt humør hele tiden, jeg er ikke et menneske av stål som takler all slags stress og kritikk som måtte komme min vei med strålende glans, jeg er litt fleksibel (men av natur elsker jeg å planlegge), og jeg er syk av og til, akkurat som mennesker flest. 

Men, jeg har ikke dermed sagt bare dårlige personlighetstrekk. Jeg er ryddig, svært punktlig (jeg møter alltid opp tidlig, selv om det kanskje ikke er så veldig positivt til enhver tid), jeg bryr meg om andre mennesker og er omsorgsfull, elsker å ha orden, får ting unnagjort, jeg er åpen og lett å snakke med, og syntes det er gøy å lære. 

Så, må jeg lyve på meg alle disse “fantastiske egenskapene” for å få et levebrød? Eller skal jeg drite i det og heller nøye meg uten en jobb fordi jeg ikke passer inn? Det er jo nesten enten eller. Når skal det dukke opp en jobb som ikke krever at jeg er noe jeg ikke er? 

Etter øving til morgendagens eksamen sammen med noen venner fra klassen, dro vi innom julemarkedet Jul i vinterland ved Spikersuppa. Det var kjempekoselig der, og vi spiste churros mens vi tittet litt rundt. Jeg skulle ønske digitalkameraet mitt var oppe og gikk, da kunne jeg hatt det meg med overalt, sånn som i dette tilfellet! Mobilbilder får duge denne gangen da. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sander, Nora og Ida ♥

Jeg elsker dette bildet av meg og Ida! 

I morgen er det “endelig” eksamen, og jeg føler meg sånn høvelig klarere enn jeg gjorde i går iallefall, og det er et godt tegn! Jeg sikter ikke til toppen denne gangen, men heldigvis ikke bunnen heller, haha. I kveld skal jeg øve bittelitt til før jeg sier meg ferdig! Etter i morgen er det rett på øvinga til bedriftsøkonomi-eksamen som er i neste uke. Det blir veldig tøft, og det er et fag jeg har slitt ganske mye med. Jeg gruer meg allerede til nervøsiteten natten før den eksamenen der! Men så skal det sies at jeg gleder meg ufattelig mye til det er over også, det får veie høyere enn nervøsiteten for nå. 

Forresten ser jeg og Mathias serien Dogs på Netflix, og ord kan ikke beskrive hvor lyst jeg har på en hund! Jeg gleder meg så mye til det er mulig å få til, men det blir dessverre enda noen år til. Det er litt dumt å ha en hund når vi reiser hjem til Harstad med fly minst to ganger i året, hunden måtte jo enten ha fått pass eller blitt med oss dit. Nei, det å få hund er jo litt som å få et litt “enklere” barn, og ting bør da også være ganske stabilt i heimen. 

Det er utrolig herlig å tenke at etter i morgen er det bare en skoleeksamen til, deretter operasjon, så en hjemmeeksamen, og til slutt hjem til jul! Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig mye til å komme meg hjem i noen uker, særlig i jula. 

Det syntes jeg altså at jeg fortjener. Gullmedalje i prokrastinering! På tirsdag skal vi ha eksamen i faget Kvantitativ metode, og jeg føler seriøst ikke at jeg har gjort en dritt denne helga, bortsett fra å nettopp titte litt i boka, ikke skjønne bæra, google litt, bli sint på meg selv, også prokrastinere. Alt blir morsommere enn å øve, og da mener jeg ALT! Plutselig er jeg her på bloggen, og i det neste øyeblikket rydder jeg i klesskapet, spiser, eller “tilfeldigvis” ser tre episoder av The Good Doctor på rad, eller kanskje spiller jeg Ludo over Facebook med lillesøsteren min. 

Jeg kan ærlig talt meddele at dette er den verste eksamenen jeg noen gang har øvet til. Det er faktisk helt umulig for min del, og jeg skjønner ikke de her kompliserte analyseteknikkene, der man må kunne formler, vite hva betaene er osv. Jeg skjønner ikke engang hva jeg ikke skjønner, og det er bare to dager til eksamen!!! Denne gangen sikter jeg ihvertfall ikke høyt, og jeg er faktisk fornøyd om jeg får en E eller en D, så lenge jeg slipper å ta den opp til nyåret! Det kjipe er vel at dette faget skal brukes når bacheloroppgaven skal skrives, så jeg er jo ikke helt ferdig med det etter tirsdag, dessverre. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Min fine, nye tekopp jeg fikk i bursdagsgave! Innholdet er så klart jordbær-te ♥ Forresten så ELSKER jeg at jeg valgte å kjøpe gullbestikk, selv om M syntes det er litt for “flashy” som han sier, haha. I love it! 

Her har dere meg i KJENT stil. Jeg har seriøst gått i joggebukse, morgenkåpe og tøfler hele helga. 

Ønsk meg lykke til med eksamenen på tirsdag da, det trenger jeg virkelig! 

Det er ikke lenge igjen til håret mitt når meg til rumpa, og samtidig som jeg ELSKER å ha langt hår, er det litt irriterende til tider. Per dags dato frister det å klippe meg skulderkort, men jeg nekter å gi etter nå som jeg endelig har fått det lange håret jeg ønsket meg! Jeg må rett og slett bare nyte det i noen måneder til, og for dere som har lyst til å la håret gro, kan dere prøve å ta til dere tipsene under. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er mine “regler” og rutiner for hvordan jeg behandler håret mitt:

– Jeg utsetter ikke håret for sterk varme. Det vil si at jeg svært sjeldent sletter/krøller håret, og jeg føner det heller aldri. Jeg lar bestandig håret lufttørke, jeg eier ikke krølltang og har lånt bort rettetangen min til ei venninne i noen måneder. Så det er med andre ord veldig lenge siden jeg har varmebehandlet håret mitt! 

– Ikke vask håret for ofte. Jeg vasker håret mitt hver tredje til fjerde dag, og bruker gjerne tørrshampoo i løpet av dag nummer 2-3. Jeg bruker Colab sin volum-tørrshampoo, den er veldig bra! Den gir litt mer hårspray-følelse enn tørrshampooer flest gjør, men jeg liker den best av alle likevel fordi den virkelig fungerer. Den kan kjøpes på H&M! Grunnen til at jeg ikke vasker håret for ofte er for at de naturlige oljene skal komme frem, i tillegg til at det bevarer den røde fargen lengre, OG ikke minst fordi det ikke sliter like mye på håret som når man vasker det ofte!

– Bruker hårolje etter hver vask. Jeg aner ikke om dette har noen som helst effekt, men håret føles mye bedre ut når jeg har hatt olje i lengdene etter å ha vasket det. I tillegg hjelper det litt på statisk hår, noe jeg sliter en del med på vinteren! 

– Jeg bruker hårkur ca. hver andre gang jeg vasker håret. Håret trenger litt ekstra pleie av og til, særlig når jeg jevnlig farger håret! 

Dermed sagt skulle jeg ønske at jeg orket å gjøre mer med håret mitt, med tanke på frisyrer og sånt. Med langt hår kan man jo gjøre så ufattelig mye! Fletter, oppsett, krøller, you name it. Enten er håret mitt rett ned slik som det “er”, i hestehale eller i bun. Det finnes liksom ingen mellomting. Men så hender det jo at de flinke søstrene mine av og til rotfletter håret mitt når de er tilgjengelige, men i og med at vi ikke bor i samme by blir det litt vanskelig. Skrik ut om dere vet om noen lettvinte, men fine frisyrer man kan lage selv! 

Jeg vet forresten ikke om disse “hårreglene” mine har gjort at håret mitt har vokst slik det har gjort, men jeg har troen! Det gir jo mening at det vokser når man lar det være litt i fred, og ikke sliter det veldig ut. Har du noen gode tips for sunt og langt hår?

Nå har Burberry-skjerfet jeg bestilte vintage fra Etsy ankommet! Det har en miniatyrskade, og var derfor gitt til en veldig god pris. Jeg har lenge hatt lyst på et slikt skjerf, og nå har jeg det endelig! Jeg digger det mønsteret, men det kom ikke på tale at jeg orket å betale flere tusen for et helt nytt skjerf. Dessuten er jo gjenbruk bra for miljøet! Jeg er kjempefornøyd, og skjerfet passer perfekt til vinterkåpen min. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag hadde jeg besøk av en hyggelig fotograf fra Dagbladet, og det var et koselig møte! Det ble fotografering både inne i leiligheten og utenfor bygget. Jeg har fått fine tilbakemeldinger etter artikkelen, og det setter jeg stor pris på. Det er jo ikke helt over enda, for artikkelen (med bildene som ble tatt i dag) blir publisert på nytt i papirversjon. Mest sannsynlig neste helg! 

Ellers hadde jeg eksamen i produkt- og prisstrategi i går, og det gikk sånn midt på treet. Jeg vet at jeg svarte feil på et spørsmål, så jeg traff ikke heeelt denne gangen. På tirsdag er det på tide med ny eksamen, og denne gang i faget metode. Den gruer jeg meg ganske mye til, og det er fortsatt mange ting fra pensum jeg ikke klarer å forstå. Det stresser meg ganske mye! Om dere tilfeldigvis klarer å forklare meg hva t-test, kji-kvadrat, multippel regresjon og signifikans betyr, så hadde jeg hoppet i taket. Det verste jeg vet er å gå ut fra eksamenlokalet med en følelse av at jeg har mislykket totalt, når alt jeg har gjort den siste tiden har vært å øve og jobbet hardt. Sånn er livet, og man kan ikke alltid være best i alt man gjør. Jeg satser ihvertfall ikke høyt denne gangen! 

“HELE BUTIKKEN ER PÅ SALG!”. “SISTE SJANSE”. “GJØR DERE KLARE!”. Og med det er Black Friday-oppstyret tilbake nok en gang. I fjor handlet jeg både julegaver og ting til meg selv/leiligheten. Når jeg tenker meg om har jeg faktisk fått bruk for alt jeg kjøpte, men det er svært mange som kjøper ting de ikke trenger. Nettopp fordi det er så “billig“, det “kun” er denne dagen i året det er slike tilbud, og det er din “eneste” sjanse. Det kjipe er at man bruker mye mer penger enn man tror, for ville du egentlig kjøpt disse tingene ellers? 

Jeg støtter den med julegaver, eller kanskje ting man har ønsket seg, som man vet at man har behov for. Black Friday er helt sinnsykt når jeg tenker meg om, vi mennesker er jo helt gale! Hva i alle dager er det som får folk til å sove utenfor kjøpesenter, til å slå hverandre ned i kamp om å få kloa i den ENE jakka som er drastisk nedpriset? Hva er det som får mennesker til å bruke flere tusen, ja også millioner på denne dagen? Jo, markedsførere spiller vilt mye på knapphetsprinsippet. Det vil si at vi forbrukere får en trang til å være raske med å få tak i det som snart vil forsvinne, vi må bare få tak i det NÅ. Har dere noen gang innsett strategien bak limited edition? Det blir litt på samme måte, vi skynder oss å kjøpe (gjerne også hamstre inn) limited edition-produkter fordi vi vet at det skal forsvinne.  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Visste dere også at flere aktører setter opp prisene sine i perioden før Black Friday, for så å sette dem til normal pris eller litt under bare? Ikke? Nå vet dere det. Fra et markedsføringsperspektiv er så klart denne dagen GULL verdt, og forbrukere kjøper mer enn aldri før. Jeg ville jo ha ønsket det samme for min bedrift. Som en forbruker sier jeg bare: dette er langt ifra bra for miljøet heller. I år kommer jeg ikke til å kjøpe noe som helst. En ting er å for eksempel kjøpe planlagte julegaver eller ting man har behov for, men en annen er å kjøpe ting bare “for at” i hytt og pine. Jeg skal ikke nekte noen av dere å kjøpe noe i morgen, men jeg håper at dere tenker litt over hva dere egentlig har bruk for. Ender det opp med å bli liggende innerst i klesskapet eller i skuffa, så råder jeg deg til å la være. Du sparer penger på å ikke kjøpe noe som helst, ikke ved å kjøpe et produkt på tilbud du aldri kommer til å bruke! 

I går kveld ble artikkelen om meg og personlighetsforstyrrelsen min i Dagbladet Pluss publisert. Som dere kanskje husker, nevnte jeg tidligere at jeg ble intervjuet angående min unnvikende personlighetsforstyrrelse. Intervjuet kan dere lese HER! Det er kun betalende Pluss-medlemmer som har mulighet til å lese artikkelen, men det er mulig å abonnere på Dagbladet Pluss i noen uker for bare fem kroner, da får dere lese flere gode og spennende saker i løpet av de ukene også – det har iallefall jeg planer om å gjøre. 

Det kommer i papirutgave også, men jeg vet ikke 100% sikkert når. Om det blir denne helga eller den neste, jeg sier så klart i fra når jeg vet! Jeg skal møte Dagbladet en gang til før det, grunnet fotografering. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg syntes det er veldig fint å bli hørt, for det er jo derfor jeg er åpen om min psykiske helse på et offentlig sted som her på bloggen min! Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i de unnvikende personlighetstrekkene, og i artikkelen kan dere nederst lese hva man selv kan gjøre dersom man kjenner seg igjen eller har blitt diagnosert fra før. Nøkkelen min er alltid å tenke på dette her: folk gir seg mer faen i andre mennesker enn du tror. Det er ikke negativt ment, men heller at folk nødvendigvis ikke tenker det samme om deg som du selv gjør! Særlig ikke folk du ser på gata. Det er også viktig å huske på at man ikke kan bli likt av alle, og noen mennesker vil alltid finne grunner til å ikke like deg, uansett. Og det er ikke din feil! Du er et menneske med rett til egen personlighet og egne meninger, ingen bør kunne ta det fra deg. 

Jeg feiret bursdagen min helga som var, og det var supergøy! Vi hadde vors hjemme i vår (lille) leilighet, og dro senere ut på byen. Det var så klart gøyest på vorset, det er veldig typisk. Det er iallefall VELDIG lenge siden jeg har ledd så hardt som jeg gjorde under feiringa! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er nå bare to dager til den første skoleeksamenen i faget produkt- og prisstrategi, og jeg er som vanlig litt stressa, men utrolig nok mye roligere enn tidligere eksamensperioder. Det blir nok ti ganger verre før eksamen i metode og bedriftsøkonomi skal dere se! Ellers har jeg veldig lyst til å få kjøpt julegaver før jeg blakker meg selv helt på andre ting, men jeg finner rett og slett ikke tid til å gjøre det. Uansett, nå skal jeg gå en tur til matbutikken for å kjøpe klementiner og lunsj til morgendagen, det er hektiske dager for tiden! Terapi, forelesninger og masse øving, det er hva det går i. Gleder meg veldig til det er over. Før den tid må jeg bare dryle på og gjøre det beste ut av det! Har jeg klart det tidligere, klarer jeg det igjen. 

På fredag var jeg, Rasmus og M på konsert med Plini og Tesseract, og det var gøy! Vi har jo sett Plini tidligere da vi var i England, men ettersom det er M sitt store forbilde innen musikk, var dette en del av bursdagsgaven hans. Plini spilte først som oppvarmingsband, og da vi så på hovedbandet, gikk jeg på toalettet. På veien dit fikk jeg øyekontakt med selveste Plini som stod blant publikum, og jeg måtte så klart skryte med å sende melding til Mathias om det. Lite visste jeg om at M hadde fulgt etter meg på vei til toalettet. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg begynte nesten å gråte da jeg så denne snappen, for jeg vet hvor stor fan M er av musikken hans! Det er som at jeg skulle ta en casual selfie med The Weeknd eller noe sånt. Ble sååå glad på hans vegne ♥

Denne helga har vært fin! Konsert, bursdagsfeiring og masse god mat, men dessverre er litt for høyt pengeforbruk. Jeg må virkelig stramme inn på det nå den kommende tiden, julegaver og å ha råd til å leve må nesten prioriteres! I ettermiddag har jeg følt meg mye svimmel, kvalm og “vimsete” i hodet, som at det er et aldri så lite migreneanfall på lur. Jeg blir virkelig ikke sjokkert om det er tilfellet, for jeg har vært myye stressa den siste tiden! Uansett, jeg håper alle dere også har hatt ei fin helg, og at dere tar den kommende uka med strak arm 💪 Det skal iallefall jeg satse på å gjøre! 

Nå som debatten er ute og går, kan jeg vel like gjerne uttrykke mitt standpunkt. Jeg er helt klart enig i at barna kanskje tar “skade av” å bli brukt som reklame på bloggen til foreldrene sine, men enkelte ting mener jeg absolutt ikke barna har vondt av. Som for eksempel at Pilotfrue reklamerer for elementer som blir brukt i barnedåpen, eller at Funkygine reklamerer for barneklær hun mener er av bra kvalitet. Hun vil jo bare det beste for barna sine. Hvordan tar egentlig de skade av det? At moren deres vil det beste for dem, og anbefaler det videre til leserne sine? Jeg forstår delen med at det er uetisk å “tjene penger på barna sine”, men det er det ikke alltid man gjør. Noen ganger får man heller sponset ting, altså at man får ting gratis dersom man skriver om det. Det har jo ihvertfall ikke ungen vondt av. Men uansett, jeg forstår det argumentet, og er forsåvidt enig i det!

Likevel kan det samme spørsmålet reises når det kommer til markedsføring av barneprodukter generelt. Hva med barn i reklamer? Det er jo foreldrene som har besluttet at barna skal være med, ettersom barna selv ikke kan ta den beslutningen. Er ikke det like galt? Hvorfor er det bare bloggere som er målskiva når det kommer til, ja – nesten alt? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå har ikke jeg barn, som dere vet, men jeg føler likevel at jeg til en viss grad kan påstå at disse bloggerne lite sannsynlig vil barna noe vondt. Når det er snakk om barna deres, har jeg god tro om at de tenker seg nøye om. Hvorfor har vi rett til å kritisere deres familieliv, og hvor mye de ønsker å dele? Jeg skjønner det jo hvis hjemmet for eksempel består av vold, andre usunne elementer eller at foreldrene publiserer nakenbilder av barna på sosiale medier. Da ringer det jo noen bjeller! Men hvorfor tenner folk på alle pluggene når en blogger (som ikke engang viser ansiktet til barnet sitt på bilder) har et annonseinnlegg og samarbeid med en bedrift som selger dekorasjoner, som hun bruker i sin barnedåp? Jeg klarer oppriktig ikke å skjønne hvorfor andre lar seg krenke av det! Hvorfor er ikke all slik markedsføring forbudt da? Hvorfor er ikke resten av reklamenekampanjene til Polarn O Pyret galt, når Funkygines annonseinnlegg i samarbeid med dem er? Barn eksponeres jo i reklamene deres utenom bloggen til Funkygine også!

Jeg har så mange spørsmål, og så mange motstridende meninger om det som har blitt sagt. Dermed sagt mener jeg helt klart at barna KAN ta skade av for mye eksponering, men alt med måte! Det er selvfølgelig ikke kult for barna når de blir eldre å tilfeldigvis lese et sted på internett at de bæsja midt på stuegulvet om toåring. Det er ikke det jeg mener, man bør kunne stille spørsmålstegn når det kommer til deling av ting barna vil kunne ta skade av eller bli flau over senere i livet! Det jeg sier er at jeg ikke mener at et barn nødvendigvis vil føle seg brukt i eldre alder fordi moren eller faren annonserte for barneklær på bloggen sin for noen år tilbake.

Flere har også argumentert med at forbrukere og lesere kan føle seg presset til å kjøpe ditt og datt, men hvordan skal man ellers markedsføre klær til barn for eksempel? Noen vil jo alltid føle seg presset til, eller ha lyst til å kjøpe noe man enten har eller ikke har råd til. Jeg har for eksempel veldig lyst på enkelte klær eller sminkeprodukter, men jeg har ikke råd til å kjøpe det. Bør dermed all reklame være forbudt bare fordi noen kan føle at de har lyst på produktet det reklameres for? Newsflash: det er derfor det reklameres! 

Uansett, jeg syntes at denne debatten er viktig og bra. Jeg mener at mange bør være mer forsiktige når det kommer til hva de utsetter barna for i sosiale medier (som jo er jobben til vedkommende), men må man føle seg så krenket av absolutt alt? Må man virkelig kritisere slike valg som privatpersoner tar, som bare er opp til dem selv? Om jeg velger å legge ut et bilde av barnet mitt som smiler på bloggen min (den dagen det er aktuelt), så er jo det kun opp til meg selv! Om jeg velger å annonsere for Ellas Smoothie, eller leketøy for barn, så er det opp til meg og min familie, ikke resten av samfunnet. Jeg syntes ærlig talt at vi legger oss litt for mye oppi andres valg i livene deres, og lar oss bli rystet over småting. 

Om du mener det motsatte enn meg, så forstår jeg det godt. Jeg ser begge sider av saken, men jeg er mest enig i motparten, som dere skjønner! Jeg er enig i at det bør komme retningslinjer når det kommer til eksponering av barn på internett, men som jeg sa tidligere: alt med måte.