God kveld! I går var jeg, pappa og lillesøster på fisketur. Vi bestemte oss ganske sent for å gjøre det, så vi kom ikke hjem før rundt halv 2 om natten. Det var sinnsykt kaldt, det regna og var en del bølger. Men ellers koselig! Vi fikk riktignok ikke fisk, men det gjør ingenting for min del fordi jeg ikke spiser fisk. Også syntes jeg så synd på dem! Tok med kameraet og tok et par bilder, men til slutt ble det så kaldt at jeg la fra meg kameraet. Noe av det beste var å komme hjem og legge meg ned i senga mi for å sove, blir så utrolig trøtt av å være på havet!
Shit altså. Nå er det bare litt over en uke igjen av sommerferien, den har gått utrolig fort! Kort oppsummering på været vi har hatt i sommer her i nord: Regn, overskyet, regn, vind, regn, et par kjempefine dager med knallsol og varme, regn, overskyet. Nord-Norge i et nøtteskall!
I går kveld etter jeg og kjæresten hadde sett ferdig Hunger Games og vi så ut vinduet var det veldig mørkt og tåkete overalt. Det var så tykk tåke at vi faktisk ikke så fjellene eller hus rundt omkring, for huset hans ligger i høyden og det er derfor vanligvis god utsikt. Men i går kveld så vi ingenting. Det minna oss skikkelig om Silent Hill! Spesielt men også litt skummelt. Tok et par bilder med mobilen men kvaliteten er så dårlig at man ikke engang trenger å påpeke det, hadde vært så mye kulere om jeg hadde tatt bilder med kameraet som selvfølgelig lå igjen hjemme…
Her ser man ikke mye, nei.
Riktignok er det flott vær idag og derfor skal jeg, Mathias, Lisa og hennes kjæreste benytte sjansen til å gå en liten tur og etterpå grille! Jeg tar med kameraet forresten, så da har jeg noe bloggmateriale iallefall.
Ja. Overskrifta er sann. Jeg så ferdig Orange is the New Black med et uhell, dere kan tenke dere hvor frustrert jeg var. Hadde jo tenkt til å “spare” episodene slik at jeg ikke så ferdig alt med en gang og måtte vente et helt år til neste sesong. Jeg så det på Netflix og lot episodene spille, jeg var langt ifra klar over at den neste episoden jeg skulle se var den aller siste. Jeg tenkte “what, dette her virker litt som en typisk siste episode av en sesong”, og da den var ferdig kjente jeg smått at det skjærte i hjertet mitt altså.
Nå er det bare å vente et år til neste sesong…. Siden pcen jeg har nå er noe dritt som ikke lar meg oppdatere java uten skolens passord, så får jeg derfor ikke sett noe annet enn Viaplay og sånt. Det betyr: null Sex and the city, null Pretty Little Liars, null Keeping up with the Kardashians osv. Derfor har jeg begynt å se The Walking Dead på Viaplay, til nå syntes jeg det er ganske bra!
Ellers kom jeg meg opp klokken 10 idag, vaska håret og baket ostekake. Grunnen til at jeg har bakt kake er fordi storesøsteren min har bursdag imorgen, og siden vi hadde alle ingredienser bortsett fra kremost ble det ikke så dyrt å kjøpe inn, dermed hadde jeg jo faktisk råd til det! I to-tiden har jeg kjøretime, altså snart. Senere idag skal jeg overnatte hos Mathias, og imorgen tidlig klokken 8 skal vi passe den yngste tanteungen min. Det gjør ikke meg noe, for jeg trenger å øve meg litt på å stå opp tidlig for idag er det nemlig bare to uker til skolen starter igjen </3
Dagens poleøkt gikk ganske fint. Øvde litt på russian layback, brigdes og slike ting. Fikk filma en aldri så liten video også der jeg går fra outside til inside leg hang! Jeg tror jeg har strukket ett eller annet i leggen, for det gjorde ganske vondt både under og etter trening. Men men, sånt skjer og det er ikke verdens undergang.
Sangen jeg hørte på er forresten Happy song av Bring me the Horizon. Litt for drøyt for enkelte, men ikke for meg vet dere… Forresten klarte jeg ikke å få med hele størrelsen på videoen, veldig dumt men dere ser iallefall mesteparten da!
Her om dagen kjøpte jeg er par sko hos ei jente. De er fra Nelly med merket NLY Shoes. Har lenge hatt lyst på et par svarte enkle (veldig høye) sko, så da fant jeg endelig noen som var i min størrelse og som jeg bare kunne stikke og hente uten å måtte bestille noe og betale mer. Grunnen til at jeg kaller dem “Dangerous heels” er fordi de er helt forferdelige å gå med, haha… Oooops! Det gjør veldig vondt og jeg klarer såvidt å gå, jeg som trodde jeg kunne gå i høye hæler greit nok 🙁 Så er riktignok disse mye trangere og høyere enn det jeg er vant til, men jeg håper bare det går seg til for jeg syntes de er utrolig fine og vil gjerne bruke dem noen ganger!
Nå tenkte jeg at jeg skulle ha en poleøkt for meg selv for første gang på sikkert en god stund. Wish me good luck! Kanskje legger jeg ut bilde eller video om det går som planlagt.
Da jeg og Lisabeth hadde trening igår klarte jeg den etterlengtede superman! Jeg ble så sykt overlykkelig da jeg kom inn i den, Lisabeth satt med telefonen for å søke opp noen moves da jeg bare “Lisabeth. Lisabeth. LISABETH!!!!!!”, hahaha. Også fikk jeg den til på andre forsøk også da vi skulle ta bilder av det. Ingen bilder = ingen bevis, vet dere. Etter andre forsøk sa det stopp da det gjorde ganske vondt i ryggen, så da har jeg den iallefall inne. Gleder meg til å kunne bruke den i combos og blant annet lære meg titanic og dove og sånt.
Det er verdens herligste følelse å faktisk vite at man nå har klart noe man har trent mye for å få til og at det er noe man kan stryke av lista. Det skal jeg nemlig gjøre i pole-boka nå! Ha en super dag videre folkens, haha den var god. Neida, joda.
… er når man er blessed med en fuktighetskrem. Jeg tok endelig turen innom The Body Shop her om dagen der jeg fant Body Sorbets. Hadde hørt de funka veldig bra til de som driver med pole fordi den gir godt grep. Og det gjør den faktisk! Jeg syntes den har god konsistens og lukter helt himmelsk. De hadde bare en med mango igjen, så den kjøpte jeg. Mango er favoritten!
Dette er altså hvordan jeg ser ut idag. Jeg tenker ofte “when will my clear swin return from the war“….
I dag blir det trening hos Lisabeth, så hun henter meg om en time eller to. Det gleder jeg meg masse til! Får se hva det blir til idag, men jeg regner med jeg kommer til å prøve å kjempe meg inn i en superman denne gangen også.
Hei! I det siste har jeg kjøpt en del ting som blant annet klær, tilbehør og hårfarge. I går farga jeg håret mørkelilla igjen fordi fargen hadde begynt å falme og etterveksten begynte å vises. Jeg kjøpte også en brunfarge som jeg kan bruke når denne nye lillafargen går ut igjen. Den lilla fargen var på tilbud, så jeg valgte å beholde fargen en liten stund til før jeg farga det i en litt mer “lik min naturlige” farge.
Her om dagen bestilte storesøster meg en klokke fra Ebay. Jeg hadde så utrolig lyst på en klokke, men hadde lite lyst til å betale flere tusen liksom. Så fant jeg denne!
Den tror jeg bare kosta 14 kroner eller noe med frakt! Og den funker også, den tikket da jeg fikk den i posten, så jeg vil tro de andre også har batteri når man får dem. Link til klokka HER! De har den i 14 forskjellige farger, men jeg tror ikke det var denne linken jeg brukte til å bestille. Klokkene er iallefall de samme, forsåvidt prisene på klokkene også. Forventet leveringstid var 3-13.august eller noe sånt, men den kom allerede igår nesten en uke før! Kommer garantert til å bestille samme klokken i andre farger også!
Dere merker kanskje på bloggingen av jeg er en travel kvinne… Neida, men joda. Jeg passer for tiden katten og huset til onkelen min, så må jeg også mate fiskene i vårt hus, hente post, vanne blomster osv. Så jeg pendler litt fram og tilbake når jeg kan. Det har bare generelt vært mye planer i det siste også, i helga var det bursdagsfeiringen til kjæresten, igår spiste vi middag hos storesøster, idag spiste storesøster og barna middag her. Så det har altså vært mye! Først nå har jeg hatt tid til å sette meg ned og tenke på bloggen.
I dag ble jeg rimelig stressa da jeg våkna og så at klokken var 12, det er det seneste jeg har våkna denne sommeren faktisk. Jeg takler ikke å sove lenge og føler at jeg går glipp av så mye av dagen. I tillegg er det på tide å begynne å legge meg tidligere og tidligere om kveldene og stå opp tidligere hver dag. Gruer meg noe sykt til det blir mørkt igjen om kveldene her, selv om det er mye lettere å få sove når det er mørkt vet jeg at det begynner å gå mot høst. Det liker jeg ikke! Det er bare så kjipt å vite at man går mot skikkelig mørketid der det er mørkt når man står opp, mørkt mens man er på skolen, mørkt hele tiden rett og slett. Ikke minst kulden, minusgradene, snøstormene, polerte og glatte veier og alt det der. Her sitter jeg allerede og gruer meg skakk til vinteren kommer, huff da. Jeg skal nyte siste del av sommerferien så godt jeg bare klarer, og ikke minst sette pris på at jeg ennå kan gå i litt lette klær og at det ennå er lyst ute. Vel, nå skriver jeg meg bare bort. Så da skal jeg hente litt kjeks og sette på Orange is the new black!
Hvorfor akkurat pole?, tenker jeg ofte. Jeg har helt siden jeg fant ut at youtube eksisterte sett på videoer av poledancere som deltar i konkurranser, helt siden da har jeg vært utrolig fascinert over sporten. Det var liksom noe med det. Det var ikke som å se en kul hiphop-koreografi eller elegante ballettdansere. Jeg visste såpass at strippere ofte brukte en stang å grinde og danse mot, så jeg tenkte at det der var noe “society” aldri kom til å la meg gjøre. Det var altfor mange fordommer, og jeg hadde ingen aning på at noen i Norge i det hele tatt drev på med det engang og iallefall ikke i den lille byen i nord jeg har bodd i hele livet. Jeg tenkte ofte på det, pole dance var en ting jeg virkelig hadde lyst til å lære meg og drive på med. For lille meg var det ikke bare stripping, det var noe annet. Jeg tenkte ikke at stanga var en såkalt strippestang, det de gjorde på videoene var helt utrolig og veldig underholdende å se på!
Selvfølgelig tenkte jeg ikke stort over hva disse flinke danserne hadde gått igjennom på veien til suksessen. Jeg tenkte ikke over hvor tungt eller vondt det måtte være, hvor mye trening og tøying som egentlig skulle til eller hvor mye de kanskje slet med motivasjon eller de såkalte dårlige dagene. Det så ut som om det de gjorde var lett som en lek og en dans på rosa skyer. Jeg skulle bare visst.
Denne lille historia har jeg delt mange ganger før, så jeg deler den like gjerne en gang til. I April i 2014 postet jeg bucketlisten min på bloggen, en av punktene der var selvfølgelig å lære pole dance. 10 dager senere da jeg logget inn la jeg merke til at jeg hadde fått en ny kommentar, dette var nemlig Lisabeth! På kommentaren stod det følgende “Du kunne sikkert ha kommen og prøvd poledance hos mæ en gang (:“. Jeg ble helt i hundre altså og svarte “Åhh, det hadde æ elska!“. To dager senere skrev hun til meg på facebook der vi avtalte tidspunkt til når jeg skulle komme.
Jeg husker enda hvor sykt det var å se en helt ekte pole liksom, wow!!! Jeg ble også overrasket da jeg skjønte at man kunne velge mellom at stanga kunne spinne rundt eller å være statisk. Det aller første jeg lærte meg var en front hook spin. Enkelt forklart er det at man står ved siden av stanga, har begge hendene på og har den innerste foten hekta på stanga og deretter snurrer rundt. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gjøre så vondt som det gjorde, for jeg hadde jo aldri tenkt over at det faktisk er huden som holder deg på plass der, selvfølgelig også styrke men det eide jeg jo ikke for å si det sånn. Jeg fikk også lære hvordan man klatrer på stanga og hvordan man sitter på stanga ++. Altså det som er mest basic. Jeg tror til og med jeg fikk prøve å inverte, altså å være opp ned! Selvfølgelig måtte Lisabeth nesten bokstavelig talt løfte meg opp siden jeg selv syntes det var altfor skummelt å sparke meg opp ned selv. Alt i alt var det en kjempefin første poleøkt som gikk over alle mine forventninger. Det var mye tyngre og vondere enn jeg hadde trodd, men også en utrolig bra følelse, bra trening og ikke minst veldig gøy!
Her har dere bildet av gladlaksen selv på sin aller første poleøkt med Lisabeth. I en angel pose.
Det har vært veldig mye opp og ned med treningen. Et par uker etter jeg hadde begynt å trene sammen med Lisabeth skulle jeg operere i magen, og jeg fikk derfor beskjed om å ta det med ro i et par uker til sårene hadde grodd og stingene var fjerna. Dette betydde altså null trening = null pole. Jeg ville nok sagt at det å drive med pole er en slags type ekstremsport. Det krever mye, og bør man være veldig forsiktig er det ikke akkurat førstevalget. Samme dag som jeg fjerna stingene var jeg kjempegira og dro for å trene. Det skulle jeg kanskje venta litt med, for da jeg satte meg ned i sofaen for en liten pause dro jeg opp singletten og merka at sårene hadde gått opp. Jeg måtte da stripse dem sammen og vente enda lengre med treningen. Lite kult.
Det er ikke akkurat en hemmelighet at jeg har et dårlig immunforsvar og at det “alltid er noe“. Det var nesten alltid noe som gjorde at jeg ikke kunne trene. Enten var det sterke menssmerter (grunnen til operasjonen var forresten nettopp det), sår som måtte gro, at jeg var forkjøla, hadde influensa, veldig tørr hud og mye mer. Det har som dere hører forsinket treningen en god del, og dermed har jeg hatt mye mangel på motivasjon. At jeg bruker lang tid på å klare ting, at jeg kunne vært så mye flinkere nå, at jeg ikke kan trene hver gang jeg vil. Når man er så obsessed med noe og har et mål om å nå langt, er det slike ting som får motivasjonen til å ligge nederst på havbunnen.
Alt i alt er poledance en sport jeg trives utrolig godt med å ha som hobby. Følelsen etter å ha klart en ny move man har sikla etter lenge, DET gjør det virkelig verdt alt strevet. Når man ser resultater, når man ser hvor mye forbedring det er i forhold til før, når man nailer noe så sykt bra og får et bra bilde eller en bra video. Når man ser at man kommer seg noen vei rett og slett.
Mine to favoritt-motivasjonsbilder…
Jeg kan ikke gjøre annet enn å jobbe hardt, trene når jeg kan og akseptere at det vil ta tid. Det er så verdt det!
