Til tross for at jeg hadde feber både tirsdag og onsdag, måtte jeg ta det store steget å vaske badet og støvsuge litt. Da jeg var ferdig tenkte jeg jo “hmm, jeg har jo allerede varma opp!”, og da kasta jeg av meg klærne og kasta meg opp på stanga istedet. Jeg var tidlig ferdig idag siden vi har hatt bokmål-tentamen. 1/4 norsktentamener gjennomgått, woooho!!!
Det var godt å komme seg igang igjen, og jeg tok meg til og med bryet til å sette opp kameraet! Litt slapp ennå, men et par greie bilder ble det nok. Jeg har innsett at jeg faktisk gjør akkurat det samme hver eneste trening. Varmer opp stanga med et par spins, inverter litt, tar en superman eller to, prøver meg på russian layback, prøver en side saddle superman, og når jeg er megasliten gir jeg meg. Jeg trenger virkelig noe nytt i rutinene. Stanga er lav, jeg sliter med de samme tingene hver trening, og jeg tar så lange pauser mellom hver gang jeg trener at det ikke blir noen framgang uansett.
Også ser jeg at det er på tide å lære litt nye moves, jeg gjør jo det samme på bilder hele tiden jo??? Tror ikke de fleste som leser bloggen min har satt seg så mye inn i polemoves akkurat, men det er jo lov å spørre likevel. Any ideas?
Tro det eller ei, men igår tok jeg det store steget og trente pole! Jeg hadde gym igår der vi jogget lett tre ganger rundt hele idrettsbanen uten å stoppe og etter det litt intervalltrening, til min store overraskelse hev jeg på meg poletøyet og trente i et par timer hjemme også. Det ble ingen nye, kule moves denne gangen. Men jeg gjorde litt generelt finpuss og litt sånt. Selv om jeg tøyet ut etter treninga, har jeg gangsperre i hele kroppen idag. Jeg tøyde altså ikke godt nok kjenner jeg…
Her får dere et par dårlige screenshots fra videoer:
Cross ankle release i en litt for stor overdel jeg fikk hos Lisabeth, wops.
Hahaha, det ser så sykt rart ut med den hånda under rumpa. Et av dens flere navn er hello boys. Den ser lite elegant og fin ut når jeg gjør den, men den er lite kravstor eller smertefull, så den syntes jeg er gøy å utføre!
Satser på å trene mer jevnlig framover, jeg skal jo bli flink vet dere!!!
For tiden har jeg null motivasjon når det kommer til pole. Det å komme seg igang igjen er så sykt vanskelig når man har hatt pause i et par uker. Jeg har gått tom for absolut (sprit som jeg bruker til å vaske stanga med), og jeg føler den er så utrolig slippery når jeg ikke bruker alkohol lengre. Jeg syntes også bloggen har inneholdt så lite om pole i det siste, begynner nesten å bli litt stressa!
Jeg har jo selvfølgelig vært småsyk også, kom vel ikke som et sjokk for hverken meg eller dere. Hele helga har jeg vært “a busy woman”, så det har vært null pole de siste par ukene. Det er så kjipt når jeg er opptatt om dagene og rett og slett ikke har fått tid til å trene heller, og når jeg først har tid har jeg mest lyst til å bare ta det med ro og slappe av..
Hva pleier å hjelpe dere med treningsmotivasjonen?
Russian layback klarer jeg så og si, jeg har bare enda ikke fått til en bridge, og den øverste foten har jeg fortsatt hekta på stanga. Det er noe som er vanskelig å forklare, men jeg vil ihvertfall få den noe lignende som på bildet over!
Cupid
Jeg er egentlig ganske sikker på at jeg klarer denne, det eneste problemet er at jeg aldri har godt nok grep. Ihvertfall ikke under foten!!!! Jeg er så tørr det nesten ikke er lov å være under føttene.
Handstand
Brass monkey
Dette er ikke nødvendigvis det “fineste” poletrikset, men helt klart greit å kunne for å komme seg inn i andre moves!
Jade
Det kommer aldri i livet til å skje at jeg klarer å få den like flat som det der enda, men prinsippet er iallefall der.
Allegra
Dette er en av mine store favoritter, altså!
Ayesha
Lite sannsynlig at jeg klarer dette her før året tar slutt, men nå har jeg iallefall butterflyen der den skal være, så kanskje?
Dove
Allegra box splits
Nok en gang blir den nok ikke like flat som dette her enda.
Cocoon
Dragon tail
Cross ankle release bridge (som jeg kaller den foreløpig, er litt usikker på hvilket navn den har)
Side saddle superman
Nå har jeg ikke orket og tatt med de “mindre viktige” triksene jeg ikke kommer på i farta eller har orket å skrive ned. Dette er iallefall de jeg skal prøve mitt beste på å oppnå dette året! Noen er mer usannsynlig enn andre, men her sitter jeg iallefall og drømmer meg bort mens jeg spiser sjokolade og drikker cola, way to go Mairho.
I går hadde jeg og Lisabeth en kjempeflott poleøkt utenfor inngangen demmes i sola! Det var varmt, naboer som stirret, jeg klarte butterfly på ordentlig flere ganger, vi filmet og tok bilder. Jeg er utrolig glad for at butterflyen min begynner å se fin ut nå, det betyr et steg nærmere extended butterfly, ayesha osv. Selvfølgelig blir det enda en goood stund til jeg klarer en ayesha, men det er lov å drømme…
Ellers filmet jeg litt av Lisabeth sin combo fra meat hook til outside leg hang og cocoon, men det har seg slik at hver gang jeg prøver å legge inn bilder eller videoer direkte fra instagram blir de croppet noe ekstremt slik at bare halve videoen/bildet vises. Men dere kan for all del gå inn på hennes instagram og se den, og selvfølgelig flere videoer og bilder av hvor flink hun er! Brukernavnet hennes er liandcats.
Dagens poleøkt gikk ganske fint. Øvde litt på russian layback, brigdes og slike ting. Fikk filma en aldri så liten video også der jeg går fra outside til inside leg hang! Jeg tror jeg har strukket ett eller annet i leggen, for det gjorde ganske vondt både under og etter trening. Men men, sånt skjer og det er ikke verdens undergang.
Sangen jeg hørte på er forresten Happy song av Bring me the Horizon. Litt for drøyt for enkelte, men ikke for meg vet dere… Forresten klarte jeg ikke å få med hele størrelsen på videoen, veldig dumt men dere ser iallefall mesteparten da!
Da jeg og Lisabeth hadde trening igår klarte jeg den etterlengtede superman! Jeg ble så sykt overlykkelig da jeg kom inn i den, Lisabeth satt med telefonen for å søke opp noen moves da jeg bare “Lisabeth. Lisabeth. LISABETH!!!!!!”, hahaha. Også fikk jeg den til på andre forsøk også da vi skulle ta bilder av det. Ingen bilder = ingen bevis, vet dere. Etter andre forsøk sa det stopp da det gjorde ganske vondt i ryggen, så da har jeg den iallefall inne. Gleder meg til å kunne bruke den i combos og blant annet lære meg titanic og dove og sånt.
Det er verdens herligste følelse å faktisk vite at man nå har klart noe man har trent mye for å få til og at det er noe man kan stryke av lista. Det skal jeg nemlig gjøre i pole-boka nå! Ha en super dag videre folkens, haha den var god. Neida, joda.
Hvorfor akkurat pole?, tenker jeg ofte. Jeg har helt siden jeg fant ut at youtube eksisterte sett på videoer av poledancere som deltar i konkurranser, helt siden da har jeg vært utrolig fascinert over sporten. Det var liksom noe med det. Det var ikke som å se en kul hiphop-koreografi eller elegante ballettdansere. Jeg visste såpass at strippere ofte brukte en stang å grinde og danse mot, så jeg tenkte at det der var noe “society” aldri kom til å la meg gjøre. Det var altfor mange fordommer, og jeg hadde ingen aning på at noen i Norge i det hele tatt drev på med det engang og iallefall ikke i den lille byen i nord jeg har bodd i hele livet. Jeg tenkte ofte på det, pole dance var en ting jeg virkelig hadde lyst til å lære meg og drive på med. For lille meg var det ikke bare stripping, det var noe annet. Jeg tenkte ikke at stanga var en såkalt strippestang, det de gjorde på videoene var helt utrolig og veldig underholdende å se på!
Selvfølgelig tenkte jeg ikke stort over hva disse flinke danserne hadde gått igjennom på veien til suksessen. Jeg tenkte ikke over hvor tungt eller vondt det måtte være, hvor mye trening og tøying som egentlig skulle til eller hvor mye de kanskje slet med motivasjon eller de såkalte dårlige dagene. Det så ut som om det de gjorde var lett som en lek og en dans på rosa skyer. Jeg skulle bare visst.
Denne lille historia har jeg delt mange ganger før, så jeg deler den like gjerne en gang til. I April i 2014 postet jeg bucketlisten min på bloggen, en av punktene der var selvfølgelig å lære pole dance. 10 dager senere da jeg logget inn la jeg merke til at jeg hadde fått en ny kommentar, dette var nemlig Lisabeth! På kommentaren stod det følgende “Du kunne sikkert ha kommen og prøvd poledance hos mæ en gang (:“. Jeg ble helt i hundre altså og svarte “Åhh, det hadde æ elska!“. To dager senere skrev hun til meg på facebook der vi avtalte tidspunkt til når jeg skulle komme.
Jeg husker enda hvor sykt det var å se en helt ekte pole liksom, wow!!! Jeg ble også overrasket da jeg skjønte at man kunne velge mellom at stanga kunne spinne rundt eller å være statisk. Det aller første jeg lærte meg var en front hook spin. Enkelt forklart er det at man står ved siden av stanga, har begge hendene på og har den innerste foten hekta på stanga og deretter snurrer rundt. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gjøre så vondt som det gjorde, for jeg hadde jo aldri tenkt over at det faktisk er huden som holder deg på plass der, selvfølgelig også styrke men det eide jeg jo ikke for å si det sånn. Jeg fikk også lære hvordan man klatrer på stanga og hvordan man sitter på stanga ++. Altså det som er mest basic. Jeg tror til og med jeg fikk prøve å inverte, altså å være opp ned! Selvfølgelig måtte Lisabeth nesten bokstavelig talt løfte meg opp siden jeg selv syntes det var altfor skummelt å sparke meg opp ned selv. Alt i alt var det en kjempefin første poleøkt som gikk over alle mine forventninger. Det var mye tyngre og vondere enn jeg hadde trodd, men også en utrolig bra følelse, bra trening og ikke minst veldig gøy!
Her har dere bildet av gladlaksen selv på sin aller første poleøkt med Lisabeth. I en angel pose.
Det har vært veldig mye opp og ned med treningen. Et par uker etter jeg hadde begynt å trene sammen med Lisabeth skulle jeg operere i magen, og jeg fikk derfor beskjed om å ta det med ro i et par uker til sårene hadde grodd og stingene var fjerna. Dette betydde altså null trening = null pole. Jeg ville nok sagt at det å drive med pole er en slags type ekstremsport. Det krever mye, og bør man være veldig forsiktig er det ikke akkurat førstevalget. Samme dag som jeg fjerna stingene var jeg kjempegira og dro for å trene. Det skulle jeg kanskje venta litt med, for da jeg satte meg ned i sofaen for en liten pause dro jeg opp singletten og merka at sårene hadde gått opp. Jeg måtte da stripse dem sammen og vente enda lengre med treningen. Lite kult.
Det er ikke akkurat en hemmelighet at jeg har et dårlig immunforsvar og at det “alltid er noe“. Det var nesten alltid noe som gjorde at jeg ikke kunne trene. Enten var det sterke menssmerter (grunnen til operasjonen var forresten nettopp det), sår som måtte gro, at jeg var forkjøla, hadde influensa, veldig tørr hud og mye mer. Det har som dere hører forsinket treningen en god del, og dermed har jeg hatt mye mangel på motivasjon. At jeg bruker lang tid på å klare ting, at jeg kunne vært så mye flinkere nå, at jeg ikke kan trene hver gang jeg vil. Når man er så obsessed med noe og har et mål om å nå langt, er det slike ting som får motivasjonen til å ligge nederst på havbunnen.
Alt i alt er poledance en sport jeg trives utrolig godt med å ha som hobby. Følelsen etter å ha klart en ny move man har sikla etter lenge, DET gjør det virkelig verdt alt strevet. Når man ser resultater, når man ser hvor mye forbedring det er i forhold til før, når man nailer noe så sykt bra og får et bra bilde eller en bra video. Når man ser at man kommer seg noen vei rett og slett.
Mine to favoritt-motivasjonsbilder…
Jeg kan ikke gjøre annet enn å jobbe hardt, trene når jeg kan og akseptere at det vil ta tid. Det er så verdt det!
Dagens poleøkt med Lisabeth var ganske vellykket! Jeg klarte faktisk to nye ting idag og det var russian layback og cross ankle release, det ble NESTEN en superman også! Neste gang skal jeg klare det. Russian layback er jeg enda så utrygg i at det ikke ville sett noe bra ut på et bilde, men den får jeg øve mer på, for nå tør jeg i det minste å slippe meg ned! Cross ankle release er også ganske skummel med tanke på at folk har brukket nakken da de har mista grepet, det har ikke vært den største motivasjonen til å klare den akkurat, haha… Men nå idag klarte jeg altså å slippe meg ned i begge to uten at noen stod der og holdt meg. Selv om det er greit å ha noen som støtte i samme rom i tilfelle noe skulle skje.
Jeg har som vanlig sittet og sett gjennom gamle bilder. Det er noe jeg elsker å gjøre! Da kom jeg over disse bildene fra da jeg gikk i 8. klasse. Jeg husker godt jeg da også pleide å se på pole-videoer på youtube og drømme om at jeg en dag også skulle kunne gjøre det samme. Dette var en sommerdag hos søskenbarnet mitt da jeg plutselig la merke til stolpene på verandaen deres, og jeg bare måtte give it a try!
Moro å se at jeg da også brukte venstre arm som den øverste!
Living my dream! I morgen/i dag skal jeg og Lisabeth ha en økt hos meg, det ser jeg fram til. Trenger å bli pushet litt, jeg har motivasjonen der men det å faktisk komme seg opp av stolen og GJØRE DET er noe annet. Jeg har forresten kjøpt en body sorbet fra The Body Shop som visstnok skal være veldig bra for de som trener pole. Den har veldig god konsistens merker jeg, og mange får godt grep på stanga av å bruke den. Så jeg gleder meg til å prøve den ut på ordentlig i morgen. Kanskje kommer det et bilde eller en video om jeg gjør det greit nok, haha!
