Flyet vårt ble en time forsinket, men det gjorde meg ikke særlig mye. Bortsett fra at jeg drakk grønn iste like før avgang, og dermed var tissetrengt hele flyturen. Jaja, sånn kan det gå! Ikke at det hadde noe med forsinkelsen å gjøre da. Uansett, da vi landet ble vi møtt med fantastisk fine omgivelser. Golden hour, blå og lilla himmel, og snø på bakken og trærne. Nord-Norge er noe for seg selv!
Kvaliteten på mobilkameraet mitt er ikke noe å skryte av, og jeg håper at min neste mobil gjør jobben litt bedre. Jeg er den typen som eier en telefon helt til den er 100% ubrukelig. Min nåværende har jeg hatt i over to år, og den funker egentlig like bra som da jeg kjøpte den! Foreløpig blir det ikke ny mobil med det første, med mindre noe skjer så klart, hehe.
Jeg og M spiste en god lapskaus hos besteforeldrene mine, og jeg er for tiden hos mamma sammen med storesøster, og skal overnatte her. Vi koser oss med te, gulrøtter (som tidligere nevnt er jeg for tiden avhengig) og sjokolade. I morgen tidlig drar vi på en aldri så liten harrytur til Sverige, det ser jeg fram til!
Jeg håper alle får en fin onsdagskveld! For min del er jeg litt sliten, og håper jeg klarer å sovne relativt tidlig i motsetning til tidligere dager..
Når man hører ordet separasjonsangst tenker man sannsynligvis at det er noe som barn og hunder opplever. Barn som syntes det er trist og fælt å måtte skilles fra foreldrene sine i barnehagen. Hunder som ødelegger og raserer innbo fordi de føler seg forlatt av sine eiere. Også har du den voksne versjonen, de som tar det veldig tungt å måtte adskilles fra noen man er glad i, om så bare for en dag eller to. Eller en time.
Jeg har separasjonsangst, og jeg har alltid hatt det. Kanskje i enda sterkere grad som voksen enn som barn. Det er flaut, og det er noe jeg skammer meg over. For det er noe barnslig og umodent med det. En voksen som lider av separasjonsangst kan sikkert assosieres med en drittunge som ikke klarer seg alene et sekund i løpet av en dag, og alltid må bli passet på av noen. Jeg skjønner det godt, altså!
Separasjonsangst oppleves forskjellig. Min går ut på at jeg er veldig redd for å miste de jeg er glad i. Faktisk er det så ille at dersom jeg mister Mathias, tenker jeg at jeg sikkert ville tatt livet mitt fordi jeg ikke hadde klart å leve i den tunge sorgen. Jeg trøster meg selv med den tanken for å ikke til enhver tid være redd for at det skal skje.
Om jeg hadde mistet noen i nær familie, så vet jeg ikke hvor jeg hadde gjort av meg. Det er en reell frykt jeg har, og noe jeg tenker litt for mye på. Av og til er det sånn at jeg må gjemme meg inne på badet for å gråte litt, nettopp fordi jeg ser for meg at noen jeg er glad i dør. Følelsen er helt grusom, og jeg tør ikke engang å tenke på hvordan jeg hadde reagert om noe sånt virkelig hadde skjedd.
Det er tungt og vanskelig å skrive dette innlegget. Jeg føler meg som sagt som en drittunge. Det gjorde jeg spesielt i fjor sommer, jeg har jo fortalt denne historien før. Mathias skulle dra til Harstad, og jeg skulle være igjen i Oslo. I to hele uker. Det gikk fint frem til et par dager før avreisen hans, også ble det bare verre og verre. I det han sa hadet til meg og lukket døren bak seg for å dra, var en helt forferdelig følelse. Det skar i hjertet mitt da døren slo igjen. Det føltes ut som om han var borte for godt, og at jeg var forlatt i den lille leiligheten. Helt alene med de overveldende følelsene mine. Jeg grøsser når jeg tenker tilbake på den dagen, den var virkelig fæl!
De fleste klarer ikke å skjønne hvorfor jeg reagerer som jeg gjør når jeg og Mathias må være borte fra hverandre en liten stund, eller når jeg drar fra familien min i Harstad. Jeg blir helt knust, og det føles virkelig ut som verdens undergang mens jeg står i det. Jeg tar det rett og slett veldig tungt å måtte forlate noen jeg har vært mye sammen med. Likevel skulle jeg så inderlig ønske at jeg kunne bli kvitt denne frykten og avhengigheten, og jeg må faktisk bare finne meg i er at jeg ikke kan styre det som skjer utenfor min kontroll. Og med det sagt så betyr det heller ikke at jeg bør bruke all min tid på å passe på at noe ikke skjer med de jeg er glad i, det går jo ikke!
Fasitsvaret er vel rett og slett at livets gang kan være noe dritt, og det kommer de fleste til å oppleve. Men å bekymre seg og være redd hele tiden, det blir egentlig bortkastet og unødvendig. Hvorfor bruke så mye tid av livet på nettopp det? Man får jo sjeldent noe ut av det. Jeg er altfor flink til å ta sorger på forskudd, virkelig. Fordi om noe faktisk skjedde, ville jeg jo ha blitt like lei meg uansett hvor bekymret jeg var i forkant.
Mathias fikk altså lov til å knekke de resterende sigarettene jeg hadde!
Og se, Slutta-appen har fortsatt fått lov til å telle og gå etter at jeg tok den “siste sigaretten”! 365 dager – et helt år.
Så, hvordan gikk det egentlig? Klarte jeg å slutte? Har jeg vært røykfri i et år? Svaret er: det gikk helt OK, og jeg klarte å slutte. Jeg har derimot ikke vært røykfri i et helt år. Jeg røyker nemlig på fest (bare om jeg har drukket alkohol så klart). Men jeg har altså ikke tatt en eneste “edru røyk” siden den dagen jeg sluttet for et år siden, og ikke har jeg lyst til det heller.
Det hender jo så klart at jeg kjenner litt på røyksuget dersom jeg er skikkelig sint eller lei meg, det er da jeg savner det. Om jeg nå kjenner sinne er jeg heldigvis litt flinkere til å deale med det på andre måter, som for eksempel ved å trene. Hvem skulle trodd det?!
Jeg har aldri gitt etter uansett hvor lyst jeg har hatt på røyk i hverdagen, og det er jeg stolt over. Jeg vet selvfølgelig godt at det ikke er noe bra å festrøyke heller, men det er i det minste bedre enn å røyke 10 sigaretter daglig! Så et sted har jeg jo kommet til, og det som er så fint er at jeg ikke har det minste lyst på sigaretter dagen derpå uansett, og da er det null problem å holde seg unna de kommende dagene også.
Jeg fikk nesten tårer i øynene på torsdag da Mathias kom inn døren med roser til meg mens jeg tilberedte favorittretten vår til middag; enchiladas. Som de aller fleste har fått med seg, var det jo valentines day da. Ettersom restaurantene garantert var stappfulle på selve dagen, tok vi heller en liten date i dag. Vi spiste lunsj/middag på den italienske restauranten Prima Fila, og de hadde veldig god mat! Jeg spiste club sandwich (er skikkelig svak for sånt) og M spiste spaghetti bolognese, favoritten hans.
I forbindelse med at det har vært valentines, ønsker jeg å dedikere dette blogginnlegget til min kjære samboer M, som jeg pleier å omtale han som her på bloggen. Han er virkelig en fantastisk kjæreste, og jeg er så heldig som har han! Det er tydeligvis ikke en selvfølge å ha en kjæreste man stoler på, kommuniserer bra med og kan være seg selv rundt, og som får deg til å føle deg bra, men jeg er altså en av dem som har en slik en. Elsker deg, Mathias!
Tenk at vi til sommeren har vært sammen i fem hele år, og at vi bare var 16 år gamle da vi ble sammen! På den tiden har vi opplevd ganske mye, og delt mange fine stunder. Noen av disse har jeg lyst til å dele med dere!
Dette bildet var tatt på vår første overnatting! Jeg husker den dagen så godt, og det var litt småskummelt i tilfelle jeg var så fæl ut mens jeg sov eller gjorde noe annet flaut, haha.
Vår første (kleine) photoshoot sammen, oktober 2014. Vi tenkte det var på tide å ha noen seriøse kjærestebilder av oss på lager, men det ble ikke like vellykket som planlagt. Det var nemlig litt flaut for begge to å posere foran et kamera med selvutløser. På den tiden syntes jeg det meste var flaut (spesielt å spise foran han, lol), og vi var nok ikke helt hundre prosent komfortable med hverandre da, haha.
Første halvdel av 2015 tilbragte vi så og si HVER helg i den såkalte “leiligheta” som er mammas. Vi levde virkelig livet og koste oss masse, og jeg husker jeg var såå lei meg hver søndag når vi måtte dra hjem hver til oss. Jeg stod bestandig stille og så ut av vinduene dere kan se på bildet, og funderte hardt over hvor fort helga hadde gått.
Dette er et utrolig morsomt minne. Vår første ferie sammen var til Luleå i Sverige med familie, og dette her skjedde på hjemturen. En benk klappet sammen mens Mathias satt på den og Joachim (til høyre) hoppet over den fordi han sprang ifra en veps, og jeg lo så ekstremt hardt over hele scenarioet!
Så var det russetid, og året var 2016. Etter min mening er det ikke særlig gøy å være russ i Harstad, men vi hadde det vel helt greit, noen fester var jo morsomme da! Vi dro faktisk på et russetreff i Tromsø, og det var gøy.
I mars 2017 dro vi for første gang på ferie sammen alene, og det var til England. Vi dro til Birmingham og til London! Vi koste oss skikkelig mye, og det var på denne turen vi fikk smake litt på storbylivet.
Mathias var skikkelig stoked på å pakke ut sin nye etterlengtede gitar (den er i eska), og jeg fikk dette øyeblikket på kamera. Det må ha føltes veldig kjipt å glemme nøkkelen sin i akkurat det tilfellet, hahaha.
Her var vi på hytta hans, og rodde ut til en bitteliten holme. Der fant han til sin store glede blåbær, og jeg fikk dessverre en heftig allergisk reaksjon på grunn av gresset eller noe sånt, så vi måtte dra hjem tidligere enn vi skulle. Dette var sommeren i 2017. Kanskje på tide å få en legetime for å bli utredet for allergier på nytt??
Og vipps, så flyttet vi sammen til Oslo. August 2017. Her ser dere altså et bilde av hvordan det så ut da vi flyttet inn i leiligheta. GJETT om jeg er glad for å ha det på stell her inne nå!
Calvin Klein, please hire us?!?! Haha, jeg husker at jeg elsket dette bildet, og gjør det forsåvidt ennå. Dette var høsten 2017, og Lisa (my bff) var på besøk i Oslo, og her hadde vi photoshoot i den botaniske hage!
Her var vi i Edinburgh med kompisen vår Rasmus, dette var en skikkelig fin kveld!
Bursdagen min i fjor! Det var en skikkelig gøy feiring, jeg savner det.
Så, takk min kjære Mathias. Takk for at du går turer med meg. For at du legger deg sammen med meg på kveldene selv om jeg vil legge meg litt tidligere enn deg. For at du blir med meg til Storo-kjøpesenteret fordi jeg ikke har lyst til å dra alene. For at du får meg til å le hver dag. For at du er forståelsesfull og trøster meg når jeg er nedenfor. For at du er deg!
Jeg føler iallefall det etter i dag! Det har nemlig vært hele 8 grader ute, med sol og bar asfalt. Det ble en nydelig (og for en gangs skyld ikke kald) gåtur til sentrum sammen med Mathias tidligere i dag. Så klart vet jeg at sjansen er veldig stor for at det blir minusgrader og snø senere i februar, og ikke minst i mars også.. Likevel klarer jeg ikke å stoppe “vårfeelingen” jeg kjenner på nå om dagen, det er så herlig! Jeg får leve i den lille vår-bobla for en stund, fordi før jeg vet ordet av det er det vel fullt av snø på bakkene igjen.
I byen kjøpte jeg og M hver vår sub fra Subway til lunsj, og på Lush ble det et aldri så lite innkjøp av både leppeskrubb, fotpudder og shampoo bar (ja, jeg har fått stipend!!). Ellers klarte jeg virkelig ikke å dy meg inne på Lagerhaus, jeg er skikkelig svak for duftlys, så da ble det et denne gangen også. Fargen er lysegrønn og lyset har en lukt av eple og grønn drue, skikkelig friskt og godt! Når vi først er inne på temaet vårstemning, så gir dette duftlyset meg enda mer av det.
Produktene jeg kjøpte i dag, jeg gleder meg veldig til å ta det i bruk!
Jeg er så og si ferdig med intervjuvideoen til arbeidskravet, og det føles godt med stor G, virkelig. Nå er det bare påan igjen med den vanskeligste videoen etter min mening; oppfølgingsvideoen med ihvertfall trippelt så mange videoklipp. Jeg starter med det i kveld, og da er jeg forhåpentligvis ferdig i løpet av helga. Det gikk litt tregt med intervjuvideoen fordi jeg måtte sette meg inn i Premiere igjen (redigeringsprogrammet jeg bruker) ettersom det mildt sagt er noen år siden sist jeg brukte det. Nå er jeg her heldigvis inne i en ganske grei flow, så jeg tror det skal gå greit!
UANSETT, jeg gleder meg altså utrolig mye til våren og sommeren er her!! Can’t wait!
Dagen har jeg brukt på å klippe en video til arbeidskravet, gruppeterapi, klippe enda mer, bli sint fordi jeg ikke får det til slik jeg vil, løpe på tredemølla for å få ut frustrasjonen, en refreshing dusj og nååå pizza.
Så ja, jeg har vært sint i kveld. Jeg har en tendens til å gi opp svært lett om jeg plages med noe, og det gjelder SPESIELT bruksanvisninger og montering, haha.. Uansett er det ikke en særlig grei egenskap å ha, for det er jo kjipt å ikke ha nok stå-på-vilje til å fortsette når man møter den minste lille motgang. På en annen side er det lett å bli for opphengt i noe, og da er det like greit å bare legge det fra seg midlertidig, for så å komme tilbake sterkere, og med nye perspektiver og tanker. Mens jeg løp på mølla innså jeg at klippene ikke trenger å være så skarpe og harde om jeg bare legger til litt bakgrunnsmusikk, flere klippebilder, trikser litt med lyd og slikt.
Underveis har jeg kommet på flere klippebilder jeg ønsker å ha i videoen, så det skal jeg blant annet bruke tid på å få filmet i morgen. I tillegg til å redigere videre så klart! Det meste ordner seg altså, og jeg ser så utrolig mye fram til miniferien til my beloved hometown Harstad i neste uke ❤️
Dagen har ærlig talt ikke vært noe bra. Alarmen ringte 06:30 i morgest, men jeg klarte så vidt å åpne øynene eller å reagere i det hele tatt. Jeg tok nemlig en sovetablett i går kveld, og det endte med at jeg sov i ELLEVE timer!!! Så mye søvn blir man (iallefall jeg) rett og slett dårlig av. Dermed har jeg vært slapp og tung i kroppen i hele dag, og følt meg litt i bakrus. Det er konsekvensen av sovemedisin, huff! På en slik dag trenger jeg litt positivitet, så her får dere en liste over ti ting jeg er glad for:
1. Dette semesteret her! Altså, aner dere hvor godt det er å slippe puggefag? Nei? Dere burde prøve det en gang! Det er greit nok at noen liker teoretiske fag, men kreative fag er for min del mye bedre, særlig som et avbrekk midt i studiet.
2. At de jeg er glad i lever, og ikke minst er frisk. Jeg har ikke opplevd dødsfall siden jeg var liten, og den gang var det ikke helt nære relasjoner heller. Jeg gruer meg voldsomt til de dagene kommer, men for nå setter jeg stor pris på at jeg har mine nære og kjære i live!
3. Jeg og Mathias skal til Harstad om 12 dager for å være ut den uka. Det blir superdigg med et avbrekk fra skolen etter å ha gjort meg ferdig med arbeidskravet! Jeg gleder meg til å møte folket igjen, og vi har allerede planlagt et karneval samme helg som vi er der. Å kle meg ut eller pynte meg er noe av det beste jeg vet, haha!
4. Når det først er snakk om ferie og reising, så har jeg glemt å nevne at jeg skal til Hellas i august! Jeg gleder meg SÅ sykt mye, og vi er en liten vennegjeng som reiser sammen. Vi skal til Santorini, Naxos og Athen over 10 dager, iiih!!
5.Jeg er veldig glad for at jeg har begynt å være aktiv på treningsfronten. Foreløpig merker jeg jo ikke særlig mye til treningen, men det gir meg en slags mestringsfølelse uansett! Jeg ser frem til de dagene jeg skal trene, i stedet for å grue meg eller tenke at det er et “gjøremål” som er i veien. Det er et godt tegn!
6. At jeg bor i Norge. Ja, jeg er enig i at vinteren kan være skikkelig dritt til tider… Men så skal det sies at jeg har mulighet til å gå i terapi, ha frikort for å slippe å betale skyhøye summer for helsetjenester, og ikke minst at jeg kan studere uten å jobbe ettersom jeg ikke har mulighet til å gjøre begge deler. Det er langt i fra sikkert at jeg hadde hatt disse mulighetene et annet sted!
7. I går spiste jeg jordbær med fløte og sukker. Fordi jeg hadde lyst. Jeg bryr meg ikke det minste om å bare kunne spise jordbær på sommeren, jeg spiser jo is på vinteren også! Har man lyst, har man lov. Det er min regel, spesielt når det kommer til mat, hehe.. Uansett, det var skikkelig godt, og jeg er glad for at jeg har mer jordbær i kjøleskapet til i kveld! Da skal jeg kooose meg.
8. At jeg har Mathias i livet mitt, og at vi er kjærester. Jeg hadde aldri i livet trodd at jeg kunne være så mye sammen med en person uten å bli lei, men det har altså skjedd likevel! Jeg trives kjempegodt i hans selskap, og det at jeg har han i nærheten gjør dagene mine mye bedre.
9. I og med at jeg har følt meg så dritt i dag, har jeg vært nødt til å holde meg aktiv for å ikke sovne av. Det ble oppvask, tørking av støv og rydding. Det er faktisk ikke mye som føles bedre enn en nyshinet bolig! Særlig ikke når man selv har stått for rengjøringa. Å sitte med PCen på en skrivepult som ikke er støvete, å titte bort på et kjøkken som nærmest glinser og er helt fritt for oppvask, DET er herlig! Det er bare noe med det å ha det rent og ryddig rundt seg, å ha fine omgivelser. Ikke minst også å være ren selv, og jeg føler meg alltid bedre etter å ha tatt en dusj for eksempel!
10. Sist men ikke minst er jeg ubeskrivelig glad for at endometrioseplagene mine er reduserte etter operasjonen jeg hadde i desember. Jeg mistenker også at hormonspiralen gjør jobben sin! Det kan helt klart gjøre vondt helt ut av det blå, og noen ganger gjør det også kjempevondt, men sånn er det bare. Likevel er det bedre enn slik det var før!
Jeg utfordrer deg til å tenke over ti ting DU er glad for!
Jeg er faktisk dritt lei av meg selv. Den grunnleggende evnen til å stå opp for meg selv og andre, uttrykke hva jeg mener, diskutere med andre – den evnen finnes ikke hos meg. Grunnen til det er at følelsen av at andre er sinte på meg er så grusomt fæl, og det er det akkurat det som ligger bak alt dette. Det tok mange terapitimer før jeg og terapeuten kom til bunns i det, men det gir utrolig mye mening!
Jeg gjør ting svært komplisert, og jeg gir meg selv mye dritt hele tiden. Det blir liksom aldri bra nok. Jeg sitter alltid med en følelse av at jeg har gjort noe galt, at jeg ikke har gjort nok, at noen er misfornøyd med meg eller sinte på meg. Grunnen til at jeg er så streng med meg selv er fordi det føles mye bedre at jeg er sinna enn at andre er det. Jeg har hele livet følt at jeg og min mening ikke har betydning, eller er verdt noe. Så hver gang jeg for eksempel i gruppeterapien blir spurt hva jeg syntes om en gitt situasjon, blir jeg litt satt ut. Jeg vet ikke hva jeg skal si, og jeg tenker bestandig “hva jeg mener betyr jo ingenting, kan de ikke bare glemme det? Kan de ikke bare ignorere at jeg sitter her?”.
Ofte tenker jeg at nok er faen meg nok, men så kommer det til stykket, og da feiger jeg ut. Hver eneste gang. Klarer ikke å åpne kjeften, og lar meg undertrykke. Og etterpå blir jeg sint. Aller mest på meg selv. Hvorfor klarer jeg ikke? Hvorfor er jeg sånn? Hvorfor er jeg svak? Det er lett å tenke annerledes når man sitter alene eller ikke er i en slik situasjon, at så klart klarer man å stå opp for seg selv. Men virkeligheten gjenspeiler noe helt annet.
Herregud, som jeg skammer meg over at det er langt over en uke siden sist jeg blogget! Jeg har tenkt på bloggen hver dag, tro meg. Det bare er så vanskelig å uttrykke meg for tiden, og jeg har det både bra og dårlig. Dårlig fordi jeg føler meg stuck, men jeg er redd for fremtiden og ser ikke lyst på ting. Bra fordi jeg sakte men sikkert bryter litt ut av skallet mitt. Dette innlegget er derfor rett og slett en oppdatering over ting som har skjedd den siste tiden!
Jeg har avsluttet abonnementet mitt hos Fresh Fitness, og har begynt å trene hjemme på egenhånd. Ut februar har jeg likevel mulighet til å trene på treningsstudioet, så da har jeg planer om å benytte tredemølla noen ganger mens jeg kan! Uansett, for det første sparer jeg 249 kroner i måneden, og for det andre får jeg bedre utbytte av å trene hjemme. Jeg tør å pushe meg selv mer, og å grynte og pese om jeg må. Den eneste ulempen er at jeg ikke får jogget eller løpt noe, nå om vinteren på glattisen er det bare å glemme! Ser skikkelig frem til sommeren da jeg kan begynne å jogge utendørs!!
Jeg har mye bedre treningsvaner nå som jeg trener hjemme, og dørstokkmila er ikke like lang ettersom jeg har yogamatter og treningsball i samme rom som jeg (alltid) oppholder meg i. Faktisk trener jeg 3-4 ganger i uka! Det innebærer så klart ikke kun styrketrening, men også yoga i ny og ne.
Haha, som sagt…
Det ser lyst ut med tanke på å bli ferdig med arbeidskravet fem dager før det egentlig skal leveres inn. Det eneste som gjenstår nå er å klippe og redigere et intervju og en oppfølgingsvideo (det er dette som tar lengst tid), og ta to portrettbilder samt redigere dem! På to uker skal jeg nok klare det, men det blir stress å ferdigstille alt. Det skal uansett bli skikkelig godt å ha det ute av verden, og å begynne med “de ekte” sakene; nemlig de store eksamensoppgavene.
Et miljøportrett av Mathias i studio! Jeg er fortsatt usikker på hvilket portrett jeg skal velge, men det står mellom dette bildet og to andre. Det der er så vanskelig, man vil jo gjøre det best mulig!
Jeg har et elsk-hat-forhold til gruppeterapien. Den gir meg faktisk noe, men den er jævlig utfordrende. Det å bli “tvunget” til å snakke høyt om følelsene og tankene sine til andre som skal høre på, er skikkelig fælt. Det som hjelper er jo å faktisk ha gjort det, å få tilbakemeldinger fra de andre pasientene og terapeutene, og ikke minst at andre også deler erfaringene sine. Man føler seg tvert ikke så alene lengre! Jeg kan tenke meg at gruppeterapi er superfint for de fleste typer psykiske vanskeligheter, særlig sosial fobi, depresjon, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser etc.
Det er som regel når jeg er på mitt blakkeste at alle utgiftene kommer. Da jeg sjekket saldoen på kontoen i går fikk jeg litt sjokk. Helt til jeg sjekket kontoutskriften, så klart. Det er forsikringer, månedskort til transport, vaskekort som må fylles på, mat som må handles, Spotify, Netflix, TV2 Sumo… Det blir plutselig veldig mye på en gang! “Heldigvis” har jeg betalt nesten 1000 kroner for mye over egenandelen til frikortet, så forhåpentligvis får jeg det beløpet tilbake snart, også er det jo ikke helt krise med tanke på at stipendet kommer om ni dager. Håper for guds skyld at ekstrastipendet snart blir innvilget, I really need it!!!
Jeg har den siste tiden blitt veldig sikker på hva jeg aller mest ønsker å jobbe med, og det er innholdsproduksjon. Å jobbe kreativt er noe som gir meg utrolig mye mestringsfølelse om jeg får til noe bra! Jeg vet at jeg ikke er så aller verst på tekst og foto, og nå begynner det å komme seg litt på filmstadiet også. Tenk så gøy å faktisk kunne jobbe med det på ekte, og “do it for a living”!
Som regel har jeg perioder der jeg spiser eller drikker veldig mye av en ting fordi jeg har blitt hekta. Det har både vært leverpostei, Norvegia, paprika, kakao, bananer, kjeks, iskrem, smoothie bowls, jordbær med fløte, og lista er lang. Akkurat nå har jeg en stor greie for gulrøtter! Sist gang var det is som var tingen, men det har vært så ufattelig kaldt den siste tiden at is-cravingene har forsvunnet litt. Gulrot er jo ikke det verste å få i seg da!
En siste ting er at jeg ergrer meg over er at plantene mine er vanskelige å ha med å gjøre nå på vinteren, og jeg er livredd for at de skal takke for seg snart. Yuccapalmen min ser ikke ut til å bli fornøyd uansett hva jeg gjør, min 1,5 år gamle minikaktus har dødd (de der miniplantene er IKKE lett å ha med å gjøre syntes jeg, særlig ikke sukkulenter), og den lille arekapalmen ser IHVERTFALL ikke ut til å bli fornøyd.
Til min store overraskelse har Peperomia Rain Drop-planten klart seg godt, og den er snart 1 år gammel! Den ser riktignok helt annerledes ut i forhold til da jeg kjøpte den fordi noen blad er borte og noen nye har kommet i løpet av det året jeg har hatt den. Kanskje det er på tide å potte den om snart? Personlig har jeg null erfaring eller kunnskap om ompotting, må jeg kjøpe en svær sekk med jord eller?! Kan jeg bruke den samme potta som før? Haha, jeg har så mange spørsmål..
Jeg hadde rundt halvveis i 2018 en liten update på om jeg hadde klart å opprettholde og gjennomføre nyttårsforsettene mine for året. Jeg ønsker å gjøre det samme nå som året har gått. Klarte jeg egentlig å oppnå målene?
Denne gikk mye opp og ned. Jeg hadde en god periode med masse vegetarmat på sommeren der jeg både kjøpte inn næringsgjær, dijonsennep, peanøttsmør osv. Hver gang jeg er inne i en sånn periode, skjer det et eller annet som gjør at det bare dabber av. Jeg vet ikke hvorfor, og vegetarmat trenger jo ikke å være smakløst eller stygt! Jeg har tross alt funnet flere vegetarretter- og alternativer jeg liker. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å spise veggismat i det siste, og er villig til å prøve og å smake på mye forskjellig for å finne noe som faller i smak.
Trene yoga en gang i uken ✔️
Denne klarte jeg utrolig nok å fullføre. Det var så klart uker hvor det ikke passet overhodet, som for eksempel på ferie, eller under sykdom. De ukene det passet seg ble det yogaøkter 1-2 ganger i tillegg til trening!
Møte opp på minst halvparten av alle forelesninger ✔️
Yaaas! Jeg tror da det, haha. Etter at jeg ble kjent med kollokviegruppa ble det plutselig mye lettere å dra på forelesninger ettersom jeg ikke trengte å dra alene hver gang. Kollokviegruppa er best 💓
Drikke mer grønn te ✔️
Tja, jeg vet faktisk ikke om jeg kan si jeg har gjort dette eller ikke. Jeg har vel egentlig drukket like mye som før? I varme perioder ble det så klart blitt veldig lite tedrikking da!
Være mer sosial ✔️
Check! Jeg var faktisk mere sosial, og ble flinkere til å finne på ting med andre. Det er jo veldig gøy å være sammen med venner! Dessverre har dette dabbet ganske sterkt av nå, og jeg er for det meste hjemme, og så klart av og til på skolen og i terapien på Ullevål. Heldigvis har jeg og M hverandre her i Oslo, så jeg blir jo ikke helt alene da!
Gjøre det finere i leiligheta ✔️
Jeg har klart å gjennomføre dette nyttårsforsettet også! For meg er det så viktig å ha en fin, koselig plass å bo på. Det kan virke ganske overfladisk, men det er jo fakta. Nå har jeg endelig hengt opp nye gardiner i grønn velour, og jeg ELSKER dem! De gjorde virkelig hele leiligheten. I tillegg har jeg kjøpt flere pynteputer med fine trekk, prøvd å kvitte meg med unødvendige gjenstander og blitt flinkere til å stelle med plantene mine (krysser fingrene for at ikke alle dauer i løpet av vinteren).
Skrive dagbok hver dag ✔️
Dette målet ble det ingen overraskelse at jeg klarte. Jeg kjøpte meg nemlig dagbok for 2018 like før årsskiftet, og det er faktisk ingen sider i den som er tomme! Det jeg elsker med å skrive dagbok er at jeg får reflektert over dagen, og det får meg til å sette mer pris på de positive tingene den har inneholdt, og ikke minst få ut eventuelle negative følelser. Dessuten er jeg som dere vet en person som virkelig elsker å mimre, og å se tilbake på ting. Det får jeg muligheten til ved å skrive dagbøker! Jeg skal gjøre akkurat det samme i 2019.
Ha spa-dag to ganger i måneden ❌
Well, dette var jo ikke egentlig et veldig viktig mål, men heller et slags “pyntemål” på lista. Jeg har på en måte spredd alle spa-gjøremålene på forskjellige dager. Ansiktsmaske en dag, barbering en annen, napping av bryn en annen, kroppsskrubb en annen dag osv. Så jo, jeg har vel på en måte gjennomført dette forsettet, men ikke slavisk to ganger i måneden.
Ta flere polaroidbilder ❌
Jeg var superflink til å ta polaroidbilder i starten av året, og det dabbet veldig av da våren og sommeren kom. Det er skikkelig kjipt, for jeg er som sagt utrolig glad i å se på bilder! Det er vel bare det at jeg ikke orker å ta med meg polaroidkameraet noen steder, forsåvidt ikke speilreflekskameraet heller (med mindre det er noe helt spesielt).
Så, 6 av 9 mål er nådd! Er ikke det greit, så vet ikke jeg. Det er helt klart gøy å ha mål, og særlig når man klarer å oppnå dem. Likevel er ikke nyttårsforsettene mine de mest alvorlige målene her i livet, så jeg tar det ikke veldig seriøst. Og spadag-målet var jo egentlig bare tull, haha! Det blir spennende å se om jeg oppnår noen av nyttårsforsettene til 2019 da, de kan dere lese HER.
